Under pandemien fikk myndigheter og innbyggere muligheten til å revurdere turismen og dens innvirkning på lokalmiljøet – på godt og vondt. Det gir seg nå blant annet utslag i nye skatteregimer.
Viktig inntekt
Dubrovnik i Kroatia har hatt turistskatt i flere år. Nå har byen innført en cruiseskatt. I Amsterdam ble det nylig innført en økning på ett prosentpoeng på byens skatt på innkvartering. Den var allerede blant de høyeste i Europa, men kritikken som fulgte økningen var i hovedsak at medlemmer av byrådet ikke synes at økningen var høy nok.
– Vi ønsker ikke å øke skattene for innbyggerne, så vi tenkte – la de besøkende betale litt mer, sier Amsterdams varaordfører Hester Van Buren til The New York Times.
Den populære metropolen er ikke alene om å skattlegge besøkende. Etter flere år med jevn vekst i besøket frem til pandemien har mange europeiske byer etter hvert funnet nye måter å skattlegge besøkende på. I tillegg til å være en viktig inntektskilde er turistene også i mange tilfeller årsak til utfordringer for innbyggerne.
Ta vare på miljøet
Så langt har turistskattene gjort lite for å dempe besøket til europeiske byer, men bidrar til å opprettholde renhold og bedre veier og infrastruktur. Samtidig demper inntektene fra reiselivet i mange tilfeller motstanden mot de negative ringvirkningene av turistbesøket.
– Mange lokalsamfunn tenker nå hvordan de kan utvikle verdien av turisme, sier Peter Rømer Hansen, grunnlegger og sjefstrateg i Group NAO, et konsulentbyrå innen reiselivet basert i København.
– Før var turismen skattefri, det er den ikke lenger. Nå beskattes den og bidrar enda mer til lokalsamfunnet.
Ifølge Rømer Hansen er det snakk om et paradigme-skifte.
Turistskatt er nå utbredt i Europa: Av de 30 nasjonene som ble undersøkt i en 2020-rapport, hvorav Hansen var hovedforfatter, hadde 21 skatter på overnatting, vanligvis fra fem til tretti kroner per person per natt.
Land i Sør- og Vest-Europa, hvor turisme som regel innebærer en større andel av de nasjonale økonomiene, er mer sannsynlige til å ha turistskatter. Rømer Hansen forventer at også nordeuropeiske land som Norge og Sverige snart vil pålegge lignende avgifter, drevet av faktorer som klimakrisen, den post-pandemiske økningen i turismen, og en økende interesse fra lokalsamfunn om å få på plass et skatteregime.
– Det er en del av tidsånden at vi må være mer bevisste og ta bedre vare på lokalmiljøet, understreker Hansen.
Skatt på cruise
I tråd med den trenden har noen europeiske reisemål som lenge har pålagt turistskatter begynt å øke prisene eller pålegge tilleggsavgifter. I fjor innførte byrådet i Barcelona et «bytillegg» på besøkende, utover overnattingsskatten (fra 10 til 35 kroner per natt), som regjeringen i delstaten Katalonia etablerte i 2012. Barcelonas nye avgift — som gjelder både opphold i byen og cruisebesøkende — er planlagt å stige fra 28 kroner til 33 kroner fra 1. april neste år, ifølge byens varaordfører for turisme, Jordi Valls.
Årets tillegg forventes å generere over 500 millioner kroner, penger som blir satt av til utgifter «i det offentlige rom og miljøvern», og blant annet til å betale for håndhevelsen av lover som regulerer utleie til turister.
Noe lignende skjer i den kroatiske byen Dubrovnik — som ifølge en indeks hadde det høyeste forholdet mellom turister og innbyggere i noen europeisk by i 2019. Dubrovnik har lenge hatt en overnattingsskatt, som nå er på 27 kroner per person pr. natt fra april til september, og faller til 19 kroner resten av året.
I 2019 kunngjorde regjeringen en skatt på cruiseskip, etter det byens ordfører, Mato Frankovic, kalte «en veldig hektisk situasjon». Skatten forventes å gi nærmere åtte millioner kroner, som blant annet skal øremerkes forbedring av veiene.
Rettferdig fordeling
I Amsterdam forventes turistskattene å generere nesten to milliarder kroner i år. Byens besøkende pålegges to skatter; en overnattingsskatt, som har vært på plass siden 1973, samt en cruiseskatt, som ble innført i 2019. (Byrådet vedtok forøvrig nylig et forslag om å forby cruiseskip fra Amsterdams havner. Tiltaket forventes ikke å tre i kraft før tidligst neste år.)
LES MER: Amsterdam stenger byens cruisehavn!
Midlene som samles inn fra begge skatter brukes til å forbedre det offentlige rom i deler av byen som tiltrekker seg få turister, ifølge Van Buren. Slik sikrer skatten at folk over hele Amsterdam nyter fruktene av turismen.
Amsterdams overnattingsskatt er nå syv prosent av prisen for hotellopphold, pluss en fast avgift på 30 kroner per person per natt. (Gjester i korttidsleilighet, som byen regulerer strengt, betaler en skatt på ti prosent per natt.)
Van Buren mener det er støtte for en økning av skattene. Hun bemerket at innbyggerne i Amsterdam betalte 1,8 milliarder kroner bare for søppelinnsamling og gaterydding i fjor, inkludert i områder som er populære blant turister. Hun mener det bare er rettferdig å be besøkende om å dele på kostnadene for å holde byen i drift.
Diskriminering
I Amsterdam er turistskattene en del av en pakke med tiltak ment å begrense turismeveksten i byen, som sluttet å markedsføre seg som reisemål flere år før pandemien. Overnattingsskatten hadde liten dempende effekt på besøket, som bekreftes av Hansens 2020-rapport.
Det betyr ikke at skatter ikke er med på å forme turismen i byen. Den ekstra kostnaden på 30 kroner per natt var ment å sikre at tiltaket ville føles av Amsterdams rimeligere hoteller og lavbudsjett-turistene som besøker dem. Slike besøkende kommer ofte for utdrikningslag og bringer ifølge Van Buren med seg «mange problemer».
Her ser det ut til at tiltaket har hatt ønsket effekt. Henriette Zwart, eieren av Hotel Koffiehuis Voyagers, et billig overnattingsalternativ i Amsterdams historiske sentrum, sier at turistskatten tvang henne til å pusse opp slik at hun kunne kreve nok til å dekke driftskostnadene. Prisen var tidligere rundt tusen kroner per natt for et rom for tre eller fire personer, men når hotellet hennes åpner igjen i oktober, etter oppussing, vil prisen være 2000 kroner – for to.
Zwart kaller det nye skatteregimet «diskriminerende».
– Politikerne vil ikke ha turister på lavt budsjett, men besøkende fra overklassen. Det er jo ganske diskriminerende, sier Zwart til NYT.
Et bedre sted
Flere steder i Storbritannia er nye besøksavgifter på gang. I år ble Manchester den første britiske byen som innførte en besøksavgift, da lokale hotelleiere innførte en ekstra avgift på rundt 13 kroner per person per natt.
Britiske byer har dog ikke politisk makt til å innføre skatter som dem i Amsterdam og Barcelona, men bedrifter – som hoteller – kan gjøre det, med støtte fra lokale myndigheter.
Inntektene vil bli brukt til å rydde gater samt kjøre målrettede reiselivskampanjer og forberede bud på større begivenheter som vil tiltrekke enda flere turister til Manchester, ifølge Bev Craig, leder av Manchesters byråd.
Ifølge ham har turisme blitt en stor arbeidsgiver, ikke minst knyttet til byens to store fotballag – City og United.
– Dette er noe vi ønsker å utvikle videre, sier Craig.
I St. Ives i Cornwall på sørvestkysten har en noe annen historie. Der har turisme erstattet fiske og gruvedrift. Her går nesten en femtedel av byens årlige budsjett – vel tyve millioner kroner – på å rengjøre byens åtte offentlige toaletter. De brukes mye mer av besøkende enn av lokalbefolkningen.
På grunn av de samme skattebegrensningene som Manchester, har lokalstyret besluttet å belaste besøkende med rundt fem kroner for å bruke toalettene. Lokale ledere vurderer også en «samfunnsavgift» som ligner på besøksavgiften som ble pålagt i Manchester.
– Om lokalbefolkningen føler at byen deres blir et bedre sted fordi det kommer turister, vil det bidra til å bygge bro over det gapet mellom de som klager over de besøkende og de som ser på dem som et viktig tilskudd til byens økonomi, konkluderer St. Ives’ ordfører Johnnie Wells. ©
Kilder: The New York Times, Wikipedia
