Forskere ledet av geograf Hader Sheisha ved universitetet Aix-Marseille i Frankrikeh har brukt såkalte «paleo-økologiske» ledetråder for å hjelpe til med å rekonstruere hvordan Egypts Nilen kan ha sett ut de siste 8000 årene.
Eldste byggverk
De fastslo at byggerne av pyramidene trolig utnyttet en nå «nedlagt» arm av elven for å flytte byggematerialer, ifølge en nylig publisert studie.
Funnene viser blant annet at høyere elvenivåer for rundt 4500 år siden gjorde byggingen av Giza-komplekset lettere. Den største pyramiden er omtrent 140 meter høy og ble bestilt av farao Khufu på 2500-tallet fet (før vår tidsregning). Den av 2,3 millioner steinblokker med en samlet masse på 5,75 millioner tonn, som eksempelvis er 16 ganger mer enn Empire State Building.
De to andre hovedpyramidene tilhører Khufus sønn Khafre og barnebarnet Menkaure. De gamle strukturene – omgitt av templer, kirkegårder og arbeiderboliger – er de eldste av de syv underverkene i den antikke verden.
Pollen-fossiler
Forskere har lenge teoretisert over at gamle egyptere må ha utnyttet tidligere deler av Nilen for å flytte tonnene med kalkstein og granitt som kreves for å bygge de enorme byggverkene. Nilens nåværende vannveier har flyttet seg for langt unna dem til å være til nytte.
Forklaringen, på forsknings-språket kjent som «fluvial-port-complex»-hypotesen, antyder at gamle egyptiske ingeniørene bygget en liten kanal til Nilens Khufu-gren, langs den vestlige kanten av elvens flomslette, og mudret bassenger ned til elvebunnen. Det årlige flomvannet fungerte dermed som en hydraulisk heis, slik at de kunne flytte massive steinblokker til byggeplassen, forklarer nå forskerne. Frem til nå har forskere manglet en spesifikk forståelse for hvilket landskap som ble brukt i dette arbeidet.
Ved å bruke en kombinasjon av teknikker for å rekonstruere den gamle flomsletten fant forskerteamet ut at egyptiske ingeniører kan ha brukt Nilens nå tørre Khufu-gren til å flytte byggematerialer til stedet for Giza-pyramidene.
Først analyserte de steinlagene med kjerner som ble boret i 2019 fra flomsletten i Giza for å anslå vannstanden i Khufu-grenen for tusenvis av år siden. De undersøkte også fossiler av pollenkorn fra leireavsetninger i Khufu-området for å identifisere vegetasjonen i området, noe som indikerer høy vannstand.
«Brukte» Nilen
Dataene deres viste at Khufu-området blomstret i løpet av første halvdel av Egypts gamle rike periode, fra rundt 2700 til 2200 fvt, da byggingen av de tre hovedpyramidene sannsynligvis skjedde.
Grenen hadde fortsatt høy vannstand under faraoene Khufu, Khafre og Menkaures regjeringstid.
– Fra det tredje til det femte dynastiet ga Khufu-grenen tydeligvis et miljø som bidro til fremveksten og utviklingen av byggeplassen for pyramidene, og hjalp utbyggere med å planlegge transport av stein og materialer med båt, skriver forskerteamet blant annet i studien.
Men ved Egypts senere periode, fra rundt 525-332 fvt., hadde Khufu-grenens vannstand gått inn i en tørr fase. Det er et funn som stemmer overens med studier av oksygenet i mumiers tenner og bein fra tidsperioden, som viser til lavt vann forbruk.
Da Alexander den store erobret Egypt i 332 fvt var Khufu-grenen bare en liten kanal.
Til sammen viser dataene at ingeniørene den gang «brukte Nilen og dens årlige flom til arbeidet med de monumentale konstruksjonene».
Med andre ord, Nilens svunne Khufu-gren var høy nok til å tillate flyttingen av enorme steinblokker – og konstruksjonen av de storslåtte pyramidene vi kjenner i dag.
Krever samarbeid
Historikeren Joseph Manning ved Yale-universitetet i USA mener denne nye teorien viser hvordan paleoklimatologi «fundamentalt endrer vår forståelse av menneskets historie».
– Vi får en mer realistisk og mer dynamisk forståelse av menneskelige samfunn lenger tilbake i tid, sier han til CNN.
Disse nye teknikkene – som den nevnte pollenanalysen – lar forskere se inn i samfunn for tusenvis av år siden, forklarer Manning.
– Å forstå hvordan klimaet endret seg under det gamle Egypts gamle rike gir også forskerne en kontekst til å forstå dagens klimaendringer, hevder han.
Tidligere var historikere knyttet til forskningen av det gamle Egypt først og fremst avhengige av tekster for å få sin forståelse av det samfunnet den gang, men i økende grad gir miljøvitenskap ny og ofte banebrytende innsikt om den antikke verden.
– Denne nye forståelsen av hvordan naturlige vannveier ble brukt til å transportere materialer til pyramidene står nå i motsetning til teorien noen forskere tidligere har ment, at menneskeskapte kanaler måtte ha vært nødvendig for å få realisert disse byggverkene, sier Manning.
Han mener at for å få mest mulig ut av miljøhistorien vil kreve at forskere samarbeider og jobber på tvers av fagområder.
– Det finnes en viss motstand mot det, fordi det er en annen måte å jobbe på. Men det gir samtidig superspennende muligheter, konkluderer Manning. ©
