Analysen er utarbeidet av International Air Transport Association (IATA), som tydelig viser en endring i verdens lufttrafikk. Den største er at ruter med lavt volum forsvinner, mens de store trafikkårene stort sett består.
Samme mønster
IATAs tall viser at ruter med under 10 000 seter i året utgjorde 27,3 prosent av det globale rutenettet. Samtidig sto de for 76,4 prosent av rutene som ble lagt ned.
Ruter med under 20 000 seter årlig dekker 41,8 prosent av alle forbindelser. Likevel står denne gruppen for hele 91,8 prosent av bortfallet.
Ruter med mer enn 250 000 seter i året utgjør 9,2 prosent av nettverket, men bare 0,1 prosent av rutene som forsvant.
Ifølge IATA ser vi det samme mønsteret i flere regioner, men i varierende grad. I Nord-Amerika står rutene med lavt volum for 47 prosent av alle ruter. Der utgjør de 97 prosent av rutene som er lagt ned. I Afrika er bildet nesten likt. Der står lavvolumrutene for 46 prosent av nettverket og 96 prosent av bortfallet.
Tapsruter ryker
Europa beveger seg i samme retning. Her ligger 45 prosent av rutene i lavvolumsegmentet. Samtidig kommer 92 prosent av rutene som forsvant fra denne gruppen. I Asia–Stillehavsregionen, Latin-Amerika og Midtøsten er utviklingen også tydelig. Mellom 87 og 91 prosent av bortfallet er knyttet til ruter med begrenset kapasitet.
IATA peker særlig på kort- og mellomdistanse-forbindelser. Blant de nedlagte lavvolumrutene var 53,3 prosent kortdistanse. Videre var 39,9 prosent mellomdistanse. Bare 6,9 prosent var langdistanseruter.
Tallene peker mot at det ofte er korte ruter med få avganger og begrenset etterspørsel som ryker.
Færre ruter
Bak utviklingen ligger en tydelig utfordring for lønnsomhet. Lavvolumruter har ofte svakere etterspørsel og færre frekvenser. I tillegg har de mindre mulighet til å hente ut stordriftsfordeler. Når kostnadene øker eller markedet endrer seg, blir disse rutene derfor ekstra sårbare.
Samtidig handler det ikke kun om økonomi. Når slike ruter forsvinner, mister ofte mindre byer og regioner en viktig kobling til det globale nettverket.
Utviklingen henger også sammen med endringen etter pandemien. Flere flyselskaper har strammet inn og prioriterer i større grad trafikk inn og ut av store knutepunkter, der volum og betalingsvilje er høyere.
For europeiske og nordiske markeder kan det bety sterkere fokus på de såkalte hubene. Samtidig kan tilgangen til mindre markeder og sekundære reisemål bli mer utsatt over tid. ©
