Porto har noe evig rastløst over seg, mener Castro – mannen som guider oss gjennom havnebyens gater, forbi imponerende katedraler, for til slutt å havne langs elvepromenaden der de fleste besøkende til slutt ender opp.
– Siden unnfangelsen har blikket vært ut mot havet og verden bortenfor. Det – og at vi aldri ble beseiret – la grunnlaget for det landet Portugal til slutt skulle bli, utbroderer han.
Bidro denne staheten omsatt til energisk utferdstrang også til en av vår tids største populær-kulturelle fenomener?
En besettelse
Det er viden kjent at den britiske forfatteren Joanne (J.K.) Rowling skrev på sin første Harry Potter-bok på kafeer i Edinburgh. Mindre kjent er det at hun før den tid bodde i Porto.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Kapital Reise.
Fant noe av den urolige energien i den portugisiske havnebyen veien til Rowlings historier?
Det er lett å tenke slik når vi vandrer rundt i Portos gater og lar oss henføre av de små smugene, de mange og vakkert ornamenterte kafeene, det yrende utelivet som ofte varer natten igjennom, og spisestedene som (nesten) alle serverer kroketter fylt med «bacalao» – halvtørket og saltet torsk.
– Kanskje den er fra Norge? mer bekrefter enn spør Castro.
Underveis med den første Harry Potter-boken slet Rowling med økonomien, som gjorde at hun tok jobb som engelsklærer i Porto – i et land med sterke forbindelser til Storbritannia.
Etter å ha unnfanget ideen om den unge magikeren på en firetimers togreise mellom Manchester og London var boken om Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom blitt en besettelse.
Det er mulig hun også trodde et sceneskifte ville bidra med noe ekstra og forløsende i det nærmest monomane prosjektet.
Stablet seg på beina
De to mest kjente stedene folk forbinder med Rowling og Porto er Café Majestic og bokhandelen Livraria Lello & Irmão – av mange omtalt som verdens vakreste. Hun vanket på begge, og særlig sistnevnte gjorde et dypt inntrykk.
