2022-utgaven av rapporten World Economic Situation and Prospects (WESP) er basert på data fra World Tourism Organization (UNWTO). Den understreker reiselivets betydning for verdensøkonomien og spesielt for økonomier der turismen er har vært helt sentral i velstandsutviklingen.
Sterk nedgang
Rapporten har vurdert sviktende turisme i kjølvannet av Corona-pandemien, og behovet for å iverksette tiltak. FN sikter til land som Hellas og flere øystater der reiselivet utgjør en betydelig og dermed avgjørende andel av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Sammenlignet med land som Norge, der reiselivet «kun» utgjør rundt fire prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), har Hellas gjort seg helt avhengig av besøk. Her utgjør reiselivet 21,2 prosent (2019). Totalt utgjorde inntekten fra turistbesøket hele 380 milliarder kroner. Til sammenligning var den norske stats samlede inntekt på 1 377 milliarder kroner samme året.
I mange tilfeller er hele samfunn i Hellas hundre prosent avhengig av besøk. Det samme gjelder andre steder i verden, som øyer i Thailand og stammesamfunn i det indre av Afrika.
I 2020 falt antallet internasjonale turistankomster på verdensbasis med 73 prosent. Det er det laveste på 30 år. Det var en beskjeden forbedring i tredje kvartal i fjor, men perioden mellom januar til september 2021 lå fortsatt 20 prosent under 2020-nivåene, og hele 76 prosent under pre-pandemiske 2019-nivåer.
Utsatte grupper
Generelt anslås verdensøkonomien å vokse med fire prosent i 2022 og deretter 3,5 prosent i 2023, etter en global nedgang på 3,4 prosent i 2020, og en tilbakegang på 5,5 prosent i 2021.
Tallene fremhever turismens nøkkelrolle som en kilde til sysselsetting og økonomisk utvikling i en rekke land.
– Den plutselige stansen i internasjonal turisme forårsaket av pandemien har understreket sektorens betydning for både nasjonale økonomier og den enkelte innbygger, sier UNWTOs generalsekretær Zurab Pololikashvili.
Covid-19-krisen har hatt en ødeleggende innvirkning på sysselsettingen i utsatte land, bemerker rapportens analytikere, som legger til at den har uforholdsmessig påvirket sårbare grupper, inkludert migrantarbeidere, så vel som arbeidere med lavere utdanning og ferdigheter.
Pandemien har i tillegg forverret ulikheten mellom kjønnene, spesielt i utviklingsland. Her har det vært en større nedgang i sysselsetting og yrkesdeltakelse sammenlignet med menn.
Nøkkelen til utvinning er såkalt «diversifisering» fremover, heter det i FN-rapporten, spesielt for turismeavhengige land. Det innebærer blant annet fokus på økonomier bortenfor de store befolknings-sentraene, økt jobbskapingen på landsbygda og fokus på å beskytte naturressurser og kulturarv, samtidig som den styrker kvinner, ungdom og urfolk.
Det begynner med andre ord å haste med å få pandemien i sjakk. I så måte blir 2022 en nøkkelårgang. ©
