MANGE SORTER: Et lite bilde på de uendelige mange ølmerkene som produseres i Belgia.
City Break
Tre (øl)byer i Belgia
NO
SHARE THIS ARTICLE
Historiene sitter løst på skjenkestedene i Belgias byer. Det får landets gode øl og lune stemning ta skylden for.
Det skal jammen bli godt med en øl og litt morrabrød!
Jeg står bak en skrålende gruppe jenter i sin beste alder, på vei ut av flyet i Brussel. I lufta over Nord-Europa var det ikke rare serveringen, og det er allerede langt på dag. Frøkna med det noe frilynte utropet får resten av gjengen til å brøle ut i latter. Det er helg, og her skal det jammen bli moro.
– Vi tar ingen fanger, hoier en annen av de fem når de haster gjennom ankomsthallen – ut i sola.
ØLFEST: Gueze-festivalen utenfor Brüssel trekker til seg mange herlige karakterer.
På kroa
I Alexander Kiellands roman Gift prøver en fortvilet lærer å få elevene til å ramse opp navn på byer i Belgia. Forfatterens harselas over datidens pedagogikk rammet urettmessig – og litt tilfeldig får vi tro – et lite land i hjørnet av Europa.
Helt frem til vår tid har «byer i Belgia» heftet ved landet, som et forenklet bilde på dets ubetydelighet der det ligger inneklemt mellom Europas viktigste nasjoner.
Belgia gjør det heller ikke lett for seg. Store interne spenninger – ikke minst mellom det flamske nord og franske sør – gjør det omtrent uregjerlig.
Det bringer oss til Belgias stilling i ølverdenen. Den er unik, og for å parafrasere den tidligere franske presidenten De Gaulle: hvordan styre et land med mer enn 500 ølsorter?
Dette og mye annet funderer vi over der vi sitter i et hjørne i en Antwerpens mange brune barer. I flere timer har vi vandret rundt i gatene, inntil tørsten tok oss.
Det er ikke et sekund for tidlig.
TRAPPISTØL: Et klassisk belgisk brygg.
KRAFTKOST: Det serveres ofte kraftige og gjerne smaksrike retter på Belgias mange spisesteder.
KLASSISK: Belgisk cuisine er mye mer enn french fries.
– En god gueze er en fin avledning når politikken går i stå, mener den pensjonerte offiseren Toon Livens, som dagen etter et besøk i Brugge tar oss til de mange severdighetene i «verdens diamanthovedstad» Antwerpen.
Lille Brugge med sine prangende middelalderbygninger, kanaler og mange hestekjerrer er smellvakker, men alle turistene sperrer for utsikten. I sesongen flommer de gjennom gatene som små og store tsunamier. Vi brukte derfor mesteparten av dagen med å søke ly for hordene på byens rustikke skjenkestuer.
KUNNSKAPSRIK: Cas Goossens på Der Ooden Hoed i Antwerpen kan sin øl – og vet hvordan man skjenker den.
De er det heldigvis mange av.
– Brugge var navet i en handel som spredte seg over store deler av den kjente verden, blir jeg forklart av kjentmannen vår når vi setter oss til i vårsola og nyter turens første øl. Det er en frisk kriek med den karakteristiske kirsebærsmaken som tar vekk stinget i alkoholen.
– Vi får begynne litt forsiktig, sier verten og er med på en skål. Hun merker at vi ikke hører ordentlig etter når de store historiske linjene skal forklares.
Skjenkestuene er de små – og som regel ubetydelige – anekdotenes tumleplass.
Gammel tradisjon
– Det verserer en historie om et slag mellom franskmenn og flamlendere, ikke langt herifra, forteller Toon engasjert når vi etter et par timers flanering i Antwerpen rigget oss til på Café de Duifkens. Stemningen denne fredag formiddag er munter. Belgierne er lett å komme innpå, de er åpne og vennligsinnede – ikke ulik nordmenn i lynnet.
– Etter en stund var soldatene så utmattet at de tok en timeout. De flamske styrkene forlot slagmarken for å ta seg øl. Da de senere stavret tilbake hadde tyskerne i deres fravær «vunnet» slaget.
Toon tror ikke helt på den selv, men det gjør ikke anekdoten dårligere av den grunn. Gode historier – sanne eller usanne – er selve grunnpilaren i alle gode skjenkesteders liv og levnet.
– Jeg tipper at de holdt på med sånne skrøner også i oldtiden, mener svenske Jonas, som har skrevet flere bøker om øl – uten selv å være utpreget ølhund.
– Det er miljøet og entusiasmen rundt som fascinerer meg. Og historiene, alltid historiene. God drikke er som spikeren i suppa, den tiltrekker seg alle de andre «ingrediensene».
På dødsleiet
Det gode øl har fått en renessanse over hele verden, ikke bare i Belgia. Små mikro-bryggerier popper opp over alt, og brygging hjemme er et voksende fenomen. Man skulle tro at hjemmebrygging virker undergravende for ølsalget ellers.
– Det er snarere stimulerende, bare se på alle som kommer til Belgia for å bli kjent med vår ølkultur, sier Toon, og har trolig rett i det.
Landets øl er en attraksjon på linje med de norske fjordene. Hundre-tusenvis kommer til landets mange ølfestivaler og -museer. Høydepunktet for de aller fleste er likevel stunder som denne på Café de Duifkens. Stemningen er stor, både ute og inne, og klokka er knapt to på ettermiddagen.
– De fleste tar seg en øl eller to, så drar de hjem eller videre for å handle, forklarer Toon insisterende. Han merker at vi ikke helt tror på ham.
FEST: Når Belgia på ulike vis feirer sine mange øl er det ofte med musikk og sang til, som her under Tour de Geuze utenfor Brussel.
IMPONERENDE LOKALE: Gunther på De Foyer klar med dagens lunsj.
KOSESTUND: Denne gjengen innleder helgen i Antwerpen.
STEMNING: Stigende stemning på et av Brugges mange ølsteder.
VIKTIG: I Belgia handler mye om øl, noe mange ikke er redd for å gi uttrykk for.
PÅ SOLSIDEN: Mange av de hyggeligste skjenkestedene ligger ved Brugges vakre kanaler.
PÅ KANALENE: Brugges mange kanaler er populære for byens besøkende.
KUNNSKAPSRIK: Etter et par øl er Toon Livens en livlig kar, med mange gode historier på menyen.
Previous
Next
Hos Jean Hummler (!) på Moeder Lambic i Brussel blir folk som regel lenger. Skjenkestedet ligger en liten spasertur fra Grand Place og spesialiserer seg på den belgiske spesialiteten lambic. Denne øltypen går nå som en farsott over store deler av ølverdenen, ikke minst USA, og er også å finne i Norge.
– Belgia har noen av verdens beste ølbryggere, men de små har lenge ligget i skyggen av de store. Det ønsket vi å gjøre noe med, forklarer Jean.
Store, industrielle bryggerier kjøpte opp de små, og produksjonen av lambic – såkalt spontangjæret øl – var i ferd med å dø ut. En gruppe entusiaster holdt ut, men det var ikke før den anerkjente ølskribenten Michael Jackson gjorde verden oppmerksom på var som var i ferd med å skje at produksjonen tok seg opp igjen.
– Belgiere har lav selvtillit, og det måtte en kar utenfra til, forklarer Jean entusiastisk når han åpner nok en flaske av favoritten lambic cantillon.
– Bedre enn dette blir det ikke, konstaterer han fornøyd og ser seg rundt. Det er midnatt og folk fortsetter å strømme på.
Vittige tunger kaller Belgia for ølets Disneyland. Det skyldes de enorme variasjonene, og stoltheten knyttet til disse.
Brygging av øl i Belgia går tilbake til korstogene på 1100-tallet, lenge før Belgia ble et land. Den katolske kirken ga franske og flamske klostre tillatelse til å brygge og distribuere øl, primært for å skaffe inntekter til driften. På denne tiden var det relativt alkoholsvake brygget en foretrukket kilde for væske, da det tilgjengelige drikkevannet ofte var forurenset.
Produksjonen av det klassiske trappist-ølet (navnet er knyttet til produsentene, som tilhørte den strenge munkeordenen Trappistene i Frankrike) startet ikke før på midten av 1800-tallet.
Landets ølsorter varierer fra de lyse lager-variantene til lambic (spontangjæret) til flamsk rødt øl – en sur ale-type som deler opphav med den engelske porteren fra 1600-tallet.
Det er i dag rundt 180 ulike bryggerier i Belgia, fra de store multinasjonale til mindre mikrobryggerier. De fleste øltypene serveres i flasker (fremfor bokser), og til nesten hver stil bruker man ulike glasstyper. Bruk av riktig glass anses som viktig får å fremheve de ulike øltypenes karakter.
Kjente øltyper
Belgisk øl skiller seg fra den tyske og engelske ved at renhetslover for øl aldri ble innført i Belgia. Der var friere bruk av ingredienser som krydder, andre malttyper og sukker. Når det gjelder klosterøl skiller man mellom trappistøl, som brygges etter nøye spesifikasjoner, og abbed-øl. Bare dedikerte klostre og munkene der kan i regelen lage disse. Inntektene fra salget skal gå til å drifte klostrene, og eventuelle ideelle formål utenfor klosterets vegger.
Andre typer klosterøl – såkalte bières d’Abbaye eller abdijbier – brygges etter oppskriftene knyttet til klostrene. Her er det fritt frem. For mange er de mest klosterøl i navnet.
Oud bruin har en sursøtsmak av toffee. Flamsk rødt øl er surt, og deler sitt opphav med den engelske porteren, og har en sterk fruktsmak. Lambic kjennetegnes ved at ølet ikke tilsettes gjær under bryggingen. I stedet kjøles vørteren i åpne kar, slik at villgjær fra lufta blandes inn. Ølet gjæres dermed av seg selv (spontant). Dette er sannsynligvis opprinnelsen for det opprinnelige ølet i oldtiden for mer enn 6000 år siden. Smaken er sur, og mange blander inn blant annet sukker inn. Da endrer ølet ofte også navn til geuze.
Kriek er et fruktøl, laget av lambic og tilsatt sure kirsebær. For å imøtekomme smaken fra et større publikum har kriek-produsentene blant annet tilsatt sukker.
Pass på tempoet!
Dropp pilsen i Belgia, den får du nok av hjemme, mener ølekspert Espen Smith. For ham er Belgia alle ølentusiasters hellige gral. Belgia ligger mellom det europeiske ølbeltet i nord og vinbeltet i sør. – Det gjør belgiske øltyper mer vinøse, og mer egnet til mat, forklarer Smith. Dette – og at øl blir skjenket i mindre, lekre glass – gjør også sitt til at flere damer drikker øl i Belgia, sier han. Det norske drikkemønsteret med høyt tempo kan fort bli risikosport i Belgia. Mange av øltypene holder for eksempel 8,5 prosent alkohol, mot den norske 4,7, som for den uforberedte kan gi uheldige utslag. Fremveksten av mikrobryggerier og såkalte håndverks-øl (craft beers) har påvirket salget av øl i Norge. Mens de større bryggeriene som Ringnes merker en nedgang på fem-seks prosent i omsetningen de siste årene har de små tatt nærmere fire prosent av markedet. – Det er hyggelig at kvalitet vinner frem, konkluderer Smith, som du kan lese mer om HER!
Espens 3 tips
1. Velg bort lys pils. Oppsøk i stedet de typiske belgiske øltypene, som klosterøl (trappist). 2. Spis blåskjell dampet i øltypen du drikker til. 3. Prøv øl og sjokolade (!). De beste kombinasjonene – for eksempel med trappist eller lambic – smaker himmelsk!
Espens 5 belgiske øl-favoritter
Rodenbach Grand Cru: En flamsk rødbrun ale som surner på fransk eik før den tappes. Den dufter av balsamico, røde bær og pepper, med en fruktig og syrlig smak. Passer til ferske jordbær. Orval Trappist: En historisk klosterøl fra Syd-Belgia, med dufter og smaker av fersk humle, tropisk frukt og fyldig tørket fruktsødme. Passer til rakfisk (!) og blåmuggoster. Karmelit Trippel: En belgisk trippel med tradisjonell tutti frutti-nese, fyldig og god maltsødme. Passer til fet hvit og rosa fisk Boon Parfait Marriage: En deilig blend av Boons beste lambics, et surøl med fruktig bærduft og tørr jordfølelse. Passer til blåskjell og skalldyr. Steenbrugge Bruin Dubbel: En mørk og fyldig klassiker med smak av sjokolade, karamell og mørkerøde bær. Passer til vilt av hjortedyr og fugl.
When and how to go
Reisen dit
Brussels Airlines har daglige ruter til den belgiske hovedstaden fra Oslo. SAS flyr også direkte til Brussel.
Du finner mer informasjon om Belgia HER, HER og HER!
Good to know
Sov og spis godt
SPESIALITET: Blåskjell med noe til – ikke minst pommes frites – er en klassiker.
Sov godt: I Brugge er Oud Huis de Peellaert, flott beliggende i hjertet av Brugges gamleby, et fint sted å bo. Leopold Hotelved Stadspark ligger i gåavstand fra sentrum av Antwerpen.
I Brussel er det lille designhotellet Zoom Hotel interessant med fine rom, ikke minst for dem med en viss interesse for foto. Her serveres det for øvrig utmerket øl i den lille, intime baren.
Spis godt: I Brugge har Maes-familien i Brugge har brygget øl i flere hundre år, og spisestedet og mikrobryggeriet De Halve Maan (halvmånen) er en fenomenal introduksjon til et av Belgias store ølinstitusjoner. Før eller etter en omvisning i bryggeriets gamle og nye lokaler serverer De Halve Maan utmerket mat, og strålende øl til, selvsagt.
Ønsker du mer stil er Restaurant Patrick Devos stedet. Herlige lokaler, og nydelig mat. Ellers er Le Chef et Moi trivelig matsted, ikke minst hvis Caroline Saeys (Moi) er på plass, og mannen Stefaan Cardinael (Le Chef) står over grytene.
På Der Ooden Hoed i Anterwerpen løper den unge innehaveren Cas Goossens rundt og sprer hygge, ikke minst med sin inngående kunnskap om øl. Maten her er strålende, om enn enkel, med særlig vekt på sjømat. De Foyer i gamlebyen er verdt et besøk bare på grunn av det storslagne interiøret. Her serveres det enkle, smakfulle retter. Prøv stedets gourmet-burger.
I den belgiske hovedstaden ligger de kulinariske høydepunktene tett. In ’t Spinnekopke ble en umiddelbar favoritt, ikke minst takket være de rause porsjonene med blåskjell, med ulike sauser til. Pluss også for stor stemning i det gamle, trange kjellerlokalet. På Moeder Lambic blir du i tillegg til ulike varianter lambic-øl også servert fine småretter – alt basert på økologisk produksjon.
Visste du at
…belgierne i snitt drikker 84 liter øl i året? Rundt 1900-tallet var de opp i 200 liter.
…trappist-ølet brygges i klostre etter strenge regler? Munker må medvirke i produksjonen, og inntektene skal gå til veldedige formål eller drifting av klosteret.
…navnet Belgia kommer fra latin? Gallia Belgica betegnet området til et blandet folkeslag av keltere og germanere, som romerne hærtok i år 100 f.Kr.
Updated 10/02/2022
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
