Det skal jammen bli godt med en øl og litt morrabrød!

Jeg står bak en skrålende gruppe jenter i sin beste alder, på vei ut av flyet i Brussel. I lufta over Nord-Europa var det ikke rare serveringen, og det er allerede langt på dag. Frøkna med det noe frilynte utropet får resten av gjengen til å brøle ut i latter. Det er helg, og her skal det jammen bli moro.

– Vi tar ingen fanger, hoier en annen av de fem når de haster gjennom ankomsthallen – ut i sola.

ØLFEST: Gueze-festivalen utenfor Brüssel trekker til seg mange herlige karakterer.

På kroa

I Alexander Kiellands roman Gift prøver en fortvilet lærer å få elevene til å ramse opp navn på byer i Belgia. Forfatterens harselas over datidens pedagogikk rammet urettmessig – og litt tilfeldig får vi tro – et lite land i hjørnet av Europa.

Helt frem til vår tid har «byer i Belgia» heftet ved landet, som et forenklet bilde på dets ubetydelighet der det ligger inneklemt mellom Europas viktigste nasjoner.

Belgia gjør det heller ikke lett for seg. Store interne spenninger – ikke minst mellom det flamske nord og franske sør – gjør det omtrent uregjerlig.

Det bringer oss til Belgias stilling i ølverdenen. Den er unik, og for å parafrasere den tidligere franske presidenten De Gaulle: hvordan styre et land med mer enn 500 ølsorter?

Dette og mye annet funderer vi over der vi sitter i et hjørne i en Antwerpens mange brune barer. I flere timer har vi vandret rundt i gatene, inntil tørsten tok oss.

Det er ikke et sekund for tidlig.