Tilværelsens letthet på Iseo-sjøen

«Et fat vin gjør flere mirakler enn en kirke full av helgener», sier italienerne. Det samme kan sies om maten som hører til.

Et stykke oppe i åsen i utkanten av Bergamo ligger Da Vittorio, et sted som frekventeres av sosieteten, popstjerner og fotballspillere fra inn- og utland. Det skyldes ikke bare den navngjetne maten – eller helipaden. 

Stedet har denne auraen av avslappet luksus som ikke skiller mellom gjestene.

– De får deg uansett til å føle deg velkommen, sier norske Marthe Carrara, som er på fornavn med familien som driver Da Vittorio.

Hun tror også den gode stemningen du umiddelbart føler har noe med  «familieunderholdningen» å gjøre. Her er mor, far, barn og barnebarn med i det daglige – i resepsjonen, på kjøkkenet og ute blant gjestene.

I Italia er det familien livene dreier rundt, med måltidene som det viktigste dreiemomentet.

Dette var det Marthe selv falt for da hun flyttet til Franciacorta med sin lille familie. I dag lever hun av å ta nordmenn med på tur hit.

– Italia er så sammensatt at uansett hvor lenge jeg har vært her føler jeg at jeg knapt har skrapt litt i overflaten.

Følelsen for familien kommer om mulig enda sterkere til uttrykk et par dager senere. Da besøker vi Paula Loda og Luigi Bellini, et energisk ektepar med spekemat som spesiale. 

Al Berlinghetto, som ligger på sletten sør for Franciacorta, mellom Bergamo og Brescia, er en typisk italiensk familiebedrift, som startet i det små. I dag har de et titalls mennesker i arbeid.

– Selv om vi er blitt ganske mye større enn da jeg var liten snakker pappa fortsatt med grisene, og forsikrer seg om at de har det bra, sier Luigi.

– Vi lever jo livene våre her på gården. Det skal være godt for alle, som Paula skyter inn.

Ute på gårdsplassen leker bestemor med ekteparets femåring, mens bestefar som vanlig er hos dyrene.

– Da jeg fikk tilbudet om å overta ønsket jeg å gjøre det skikkelig, forklarer Luigi.

Det nye og moderne anlegget har kostet, men etter pågangen å dømme har det trolig betalt seg ganske raskt. Selv under pandemien.

– Vi følger de gamle oppskriftene. Det er den kvaliteten kundene våre kjenner – og vil ha, understreker Luigi og disker opp med et brett av noe av det han lager – spekeskinke, salami og spekk. 

På de fleste klassiske, italienske osteriaene inngår «salumi» (spekemat) alltid som en av forrettene.

– Gjør du det skikkelig kan du bare ikke gå feil, sier Luigi med et smittende smil.

Det er umulig å ikke gi ham rett i det.

På vestbredden av Gardasjøen kan du besøke hjemmet til en av Italias mest forunderlige, historiske skikkelser.

Gabriele d’Annunzio var ikke bare lyriker, offiser og politiker. Han var i tillegg en levemann av rang, noe den gedigne, forunderlige eiendommen hans Il Vittoriale degli Italiani står som et tidsvitne på.

D’Annunzio – som tok ærestittelen Il Duce (føreren) lenge før Mussolini – er som vår Hamsun et klassisk eksempel på hvor dårlig det kan gå når du blander poetisk kraft med politisk trangsyn. 

I tillegg til å være en glitrende og populær forfatter gikk nemlig D’Annunzio inn i rollen som politiker med all sin intellektuelle energi. 

Som en del av fredsavtalen etter Første verdenskrig overtok Italia den kroatiske halvøya Istria. Havnebyen Fiume – nå Rijeka – ble holdt utenfor, noe den etter hvert meget selvbevisste og nasjonalistiske D’Anunzio var sterkt imot. Med 2000 nasjonalister bak seg inntok han byen og etablerte den uavhengige staten Reggenza Italiana del Carnaro – med en fascistisk grunnlov som senere skulle gå i arv til Mussolini.

I Fiume bygde D’Annunzio raskt opp en mini-stat – der han blant annet introduserte hilsenene med utstrakt arm, og samtidig innførte full stemmerett for kvinner. 

Mussolini både fryktet og beundret den ærgjerrige D’Anunzio, men skjønte etter hvert at han måtte ta affære. 

Til slutt ble D’Annunzio og hans kumpaner nedkjempet av italienske spesialtropper, men krigshelten fikk innvilget amnesti av Mussolini og trakk seg tilbake til sitt hjem i Gardone Riviera. 

I den underskjønne landsbyen som ligger i en skråning ned mot Gardasjøen slikket han sine sår med storslagne fester og et ellers utsvevende liv.

Historien om Gabriele d’Anunzios liv er overdådig som en Fellini-film, eller Monty Python på sitt mest absurde, der den fenomenalt fascinerende eiendommen du kan i dag besøke tjente som passende kulisser.

– Han var ikke særlig pen eller fysisk tiltrekkende på annet vis, forklarte guiden meg da vi til slutt sto i det overdådig utstyrte lønnkammeret.

– Likevel – han hadde en dyrisk tiltrekningskraft store menn gjerne har, sa hun ikke uten en viss beundring i stemmen – snart 90 år etter hans død.

Les mer om Il Vittoriale degli Italiani her! 

Gardasjøen har vært et ettertraktet feriested siden den tyske dikteren Goethe utformet de kjente verselinjene. 

Hit kom Nord-Europas velbemidlede – ikke minst for å slippe unna et brutalt vinterklima. 

For temperaturene rundt Gardasjøens er stort sett behagelige. Selv om gradestokken også her kan gå ned mot null midtvinters varer det sjelden lenge. Åsene og alpene rundt skjermer nemlig godt for de kaldeste vindene. Sitrusfrukter er sjeldne på disse breddegrader ellers i Europa, men ved Gardasjøen blomstrer de altså. Oliventreet klarer seg også fint her.

– Et godt sted å være, som den kjente romerske poeten Catullus skrev allerede i det første århundre fvt.

De fleste som kom hit på 1800-tallet var først innom landsbyen Riva i nord, som var togets endestasjon. Fra Riva gikk det skyssbåter til de mange landsbyene langs Garda. Kjerreveiene som fulgte strandkanten var lenge nesten ubrukelig. Mesteparten av trafikken til Limone, Gargnano, Magaso, Soian og alle de andre vakre landsbyene gikk derfor sjøveis. 

Det gjør den på et vis foresatt, selv om denne trafikken nå mest er for besøkende. 

Da vi tok fergebåten fra Gardone Riviera til Sirmione i sørenden av Gardasjøen gikk alle slags mennesker – fra ryggsekkturister til lekkert antrukne fruer – opp landgangen.

– Det er mye nostalgi i dette, som en yngre italiensk kvinne forklarte oss på gebrokkent engelsk da vi så oss tilbake opp mot den imponerende hotellfasaden til Grand Hotel Gardone.

– Reisen over vannet er som et lite vindu inn til en annen tid.

Sov godt: Hotel Araba Fenice Yachting & Lifestyle Resort ved Iseo-sjøens bredd holdt høyt nivå, også på det kulinariske området. Velg rom ut mot innsjøen.

Relais Mirabella Iseo er også et fint sted med overdådig utsikt over innsjøen med samme navn. Her får du i tillegg servert mat på Michelin-nivå. 

En helt annen hotellopplevelse er det flere hundre år gamle klosteret Convento Annunciata beliggende på en høyde med fenomenale utsikt over byen Rovato, helt ned til Brescia. Fine rom og strålende frokost i den meget spesielle klosterbygningen.

Ta en liten visningsrunde, som klosteret gjerne setter opp for deg. 

Spis godt: Da Vittorio i utkanten av Bergamo er oppført med tre stjerner i Michelin-guiden, har en vinkjeller det går gjetord om langt utenfor Italias grenser, og et bassengområde som gjør at gjestene ofte blir lenger enn de hadde tenkt. 

Tilknyttet det kjente hotellet L’Alberete i Erbusco ligger La Filiale. Der serveres det pizza du knapt finner maken til noe sted selv i Italia. Bak oppskriftene står den kjente pizzakokken Franco Pepe. 

Om du vil ha en lettere lunsj med litt god vin til er så avgjort  den meget trivelige vinbaren Flabacco i den lille landsbyen Adro et godt sted å slå seg ned i. Strålende viner og ikke minst utmerket «salumi» – spekemat.