Selv på de heteste dagene er det et drag i luften på Limnos. Også på strendene stryker fønvinden behagelig over sandkornene, men etter et par dager på ryggen våknet utforskertrangen og jeg dro opp i fjellene.
Til det eneste stedet i sitt slag i verden.
Populært mål
Limnos kan ikke skryte på seg like bratte fjell som i Norge. Selv for uvante fjellfolk er de småvokste fjellene relativt overkommelige.
Vest på «sommerfugløya» kan du komme deg et godt stykke opp i høyden, og valget falt på en tur opp til Panagia Kakaviotissa – «kirken uten tak». Det sagnomsuste kirkebygget ligger uveisomt til noen kilometer fra grusveien som leder inn mot fjellet Kakavos.
Noen velger å gå langs grusveien, før de svinger av og tar den smale gangveien videre. Det er et alternativ også fjellgeitene liker, om jeg skal dømme etter «etterlatenskapene» deres.
Langs den smale stien oppover og innover det karrige landskapet preget av vulkanstein og lavtvoksende busker er det en ange av krydder i luften, litt rosmarin, kanskje noe timian.
For øvrig er det tyst som det bare kan være i en del av ferieøya de færreste begir seg inn i.
Om du da ikke skal til Panagia Kakaviotissa, som tidvis er et populært utfluktsmål, men der jeg denne dagen ikke møter et menneske.
Det kans kyldes at vi er i slutten av mai, og påsken er over.
På flukt
Jeg liker ikke å vandre på måfå, men trenger et mål. En slags «premiering». Kanskje har det sammenheng med sjokoladen jeg ble lovet om jeg fullførte fjellturer med mor og far.
Uansett er det alltid tilfredsstillende å nå målet man har satt seg.
| 
| 
