FLOTT UTSIKT: Fra en av de mange refugios rundt Sella-massivet er det et flott utsyn mot de imponerende fjellene.

Når fjellene reise seg som monumenter i gull utenfor hotellvinduet er det fristende å hoppe rett i skistøvlene, ta heisen opp i høyden og dundre ned de mange løypene. I og rundt Sellamassivet i de vestlige Dolomittene er det mer enn nok av nedfarter som vil glede selv den mest kresne kjører.

Men bi litt – det er andre og noen ganger bedre måter å komme tett på den fenomenale naturen på.

Ingen bekymring

Mellom Val Gardena og den lille og veldig trivelige landsbyen Canazei nord i Fassa-dalen finner guiden vår Tommaso Cardelli en liten åpning i veikanten. Han har vært her mange ganger før, og er trygg på at dette er stedet. Vi er i slutten av januar, og temperaturen er tross tiden på året høyt oppe på plussiden.

Likevel virker snøen tørr og fin. Det funkler i snøkrystaller innover i skogen, i åpningene mellom de tunge grantrærne, der solen slipper til.

– På disse kommer du tettere på naturen, du tar omgivelsene mer inn over deg, mener Tommaso, som elsker å stå på ski.

Med trugene kommer han imidlertid dypere inn fjellene og bekkefarene, tettere på de majestetiske grantrærne og de rullende, snødekkete åsene. Under Sellamassivet, som jo lengre opp i sidedalen vi kommer reiser seg høyere og høyere over oss. Mellom de imponerende fjellene ligger slåttemarkene under rullende snøfonner – som et mini-Toscana i hvitt.

Det er ellers tyst som i graven, bare skriket fra en rovfugl spjærer stillheten, samt det metronome sukket fra trugene våre. Det er som å vandre i en naturens katedral, og inviterer mest til stille kontemplasjon.

herfra stråler det ut i de vakreste daler i fire ulike himmelretninger.

I bekkefaret vi krysser en time etter avgang klukker det lystig i vannet, som her og der renner under tynne, gjennomsiktige hinner av is. En gren spretter plutselig opp med et svisj, når vekten av snøen ikke lenger er nok til å holde den i spenning.

– Det er varmt for årsiden, forklarer Tommaso, men høres ikke særlig bekymret ut. I morgen kan været snu og isolere gården vi nylig vandret forbi i flere dager, understreker han.

Dolomittene – som utgjør store deler av alpelandskapet helt nord og øst i Italia – ble unnfanget under siste delen av det som kalles jordens oldtid. Havbunn ble gjennom millioner av år presset opp til overflaten og omdannet til kalkstein – og tinder så spesielle at de nå befinner seg på UNESCOs verdensarvliste.

De unike geologiske formasjonene – delt opp i en rekke høyplatåer og fjellkjeder – når et slags høydepunkt her vi befinner oss, under det gedigne Sellamassivet, som strekker seg 3152 meter over havet på det høyeste.
Den nesten sirkelrunde fjellformasjonen er nemlig Dolomittenes viktigste vannskille, og herfra stråler det ut i de vakreste daler i fire ulike himmelretninger.