PRÆRIEN: Det åpne islandske landskapet kan med litt godvilje minne om den nordamerikanske prærien, og så avgjort inspirere cowboyen i deg.
Active & nature
Helt cowboy på Island
NO
Bli med på sauesanking på Sagaøya
SHARE THIS ARTICLE
Hesten er minst like viktig på Island nå som da vikingene tok den med seg over Atlanterhavet. Og på hesteryggen kommer du også islendingene nærmere på klingen.
Dette er da ingenting. Bare vent – snart kommer godværet!
Kari Torkildsen er opprinnelig fra Trøndelag, men har bodd på Island i over 30 år. Hennes bakgrunn forklarer utvilsomt det flegmatiske forholdet hun har til regnbygene, harde som hagl der de feier inn over sletten noen mil øst for hovedstaden Reykjavik.
Farge-sjatteringene – fra de skifergrå skyene til lyngen som gløder som gull – er overveldende.
Sammen med mannen Gunnar Örn driver hun utleie av islandshester i dette ville landskapet, bølgende i alle retninger – avgrenset i det fjerne av havet på den ene siden og myke fjell i nord og øst.
Hestene ivrer etter å komme av gårde. Mange av de nyslåtte cowboyene har allerede startet, for bare noen hundre meter fra gården til Gunnar og Kari bølger tusenvis av sauer i sluttet orden av gårde. Bak dem jager store og små gjetere, mot innhegningene noen mil lengre frem, og vi skal være med og hjelpe til.
VIKINGHESTEN: De islandske hesten har genetisk endret seg lite siden vikingene kom hit første gang.
Vi må bare å trosse været og komme oss opp i stigbøylene først.
Vi er på islandsk sauesanking, en flere hundre år gammel tradisjon som ikke bare samler sauer, men også saueeiere og byborgere til litt jobbing og mye fest i utmarka. Målet er å få inn alle sauene til såkalte réttir – skillegjerdene der sauene blir fordelt på eierne. Dette skjer tradisjonelt hvert år innen uke 39. I kjølvannet, både underveis i drevet og på skillestasjonene, legges det opp til utstrakt sosialt samvær, som kulminerer med en heidundrende avslutningsfest.
Hele vinteren går sauene som i Norge fritt omkring i de store villmarksområdene, inntil de samles inn på høsten. Hestehold er svært vanlig på Island, også blant byfolk. Derfor benytter mange anledningen til å være med på oppsamlingen. Da kan de i noen dager leke cowboy – og faktisk gjøre litt nytte for seg.
Cowboyen i meg er litt rusten, men det går ikke lang tid før jeg har taket på det. De små islandshestene adlyder stort sett greit, men krever at du er bestemt. De er flokkdyr, og trives best når du rir sammen med andre.
Etter hvert stopper regnet, og flere steder bryter solen gjennom skylaget – for å gradvis fargelegge det unike islandske landskapet i et mangfold som får alt annet jeg har sett til å blekne. Fargesjatteringene – fra de skifergrå skyene til lyngen som gløder som gull – er overveldende.
Sauene foran oss ser imidlertid ikke ut til å reagere nevneverdig på akkurat det. Mange av dem er slitne nå. Muligens skyldes det alt vannet som har samlet seg i den tykke ulla deres, og dermed gir dem en ekstra bør.
De små beina – knapt tykkere enn årgamle bjerkekvister – virker også merkelig underdimensjonerte. Etter en stund beordrer da også «dronningen» (hun kalles faktisk det) holdt.
Lilja Loftsdottir leder sauedrevet med bestemt hånd. Hun er sheriffen blant cowboyene, som gjør som de får beskjed om når hun beordrer pause. Dronningen velges av saueeierne selv, et stort tillitsvotum som gir et tilsvarende sterkt mandat.
MYE SAU: Cowboy på Island – en gjerning også du kan delta i.
Min lille islandshest får også en hvil, men skinnet bedrar. På størrelse med en ponni er islandshesten sterk og kan bære en voksen mann uten problemer i mange timer. Det skyldes sikkert at den så lenge har vært brukt i et kupert landskap omtrent blottet for normale ferdselsårer.
Siden det ikke er importert hester til Island de siste 800 år, er dyrene du finner her helt unike. Siden 1200-tallet har det ved lov vært forbudt å ta inn andre hesteraser. De er genetisk uforandret siden den gang vikingene tok dem med seg til Island.
Ingen hester er likevel like. Min er litt uregjerlig og krever en bestemt hånd. Jeg finner etter hvert ut av det og trives godt oppe på hesteryggen. Selv om jeg bare er halvannen meter ekstra over bakken får jeg et nytt syn på omgivelsene.
– De er kanskje små, men selv den store Djengis Khan foretrakk de små hestene fremfor de store, som hestekjenner Oddur Dragason understreker for meg et par dager senere.
Utsagnet avslører også en annen historisk detalj som ennå ikke er avklart: var det kelterne som hadde den originale islandshesten med seg da de vandret inn i Europa fra øst?
FELLESSKAP: Islendingene stiller opp i tusentall når sauene skal skilles.
VIKINGHESTEN: De islandske hesten har genetisk endret seg lite siden vikingene kom hit første gang.
PRÆRIEN: Det åpne islandske landskapet kan med litt godvilje minne om den nordamerikanske prærien, og så avgjort inspirere cowboyen i deg.
MORO: Bolette Høeg Koch driver med sau, og har en stri tørn når sauene skal skilles. – Men det er jo moro også, og noe familien samles om, sier Bolette.
FAMILIEMORO: Hele familien er ofte med på arbeidet med sauene.
Previous
Next
Tøft arbeid
Sansene er i bruk på en helt annen måte, og den kameratslige tonen sauedriverne imellom smitter. Jeg føler meg hjemme på prærien – blant sauebønder og asfaltcowboyer – i det særpregete, mytiske islandske landskapet. En primal følelse sniker seg innpå meg, av tilfredshet jeg bare har merket etter å ha utført hardt fysisk arbeid.
TØFFE TAK: Islendingene – både gammel og ung – er ikke redd for å ta i et tak når det trengs.
Det er lenge siden nå…
Tonen er ikke mindre inkluderende dagen etter, da vi ankommer en av de nevnte réttir – en omfattende innhengning der sauene blir skilt og fordelt på de ulike eierne.
– Dette er hardt arbeid, tro ikke annet, bedyrer Bolette Høeg Koch fra gården Hæli, som er her med hele sin familie. Døtre og mannen Siggi er i full sving med å lokalisere sauene sine i en av de store, sirkelrunde innhengningen. Derifra sluses dyrene gjennom en sidedør og innhegningen tilhørende den enkelte saueeier.
…for etterpå er det fest.
For en legmann virker det som å finne nåla i høystakken, men sauene er ifølge Bolette lett gjenkjennelige, merket som de er med gårdenes unike kjennemerke.
Små og store, kvinner, menn og barn løper rundt for å fange sauene sine. Barna er de mest ivrige – de voksne (som regel de som ikke har sauer å skille ut) foretrekker heller å slå av en prat med naboen, som rett som det er tar opp en halvflaske brennivin og sender den rundt i sirkelen.
Ingen fest uten sterk, islandsk drikke.
Bolette og de ekte sauebøndene har ikke tid til slikt. De har nok med å bli ferdige før kvelden senker seg. Hjemme venter en diger suppegryte lagd på – hva ellers! – saue- og lammekjøtt. Tradisjonell islandsk mat, som skal mette et arbeidslag på minst 20. Men først skal de drive hjem dyrene de siste fem-seks kilometerne.
– Det blir nok kveld før vi er ferdige, sukker hun – med et smil riktignok – for etterpå er det fest.
– Den kan jeg jo ikke gå glipp av! Det er jo et år til neste gang, forsikrer hun.
Steinsholt drives av norske Karin Torkildsen og ligger ved Selfoss et par timer med bil østover fra Reykjavik. De leier ut hester på ulike vilkår, fra én-times utleie til lengre ekspedisjoner med guide. De har også fem dobbeltrom.
Laxnes Horse Farm er et annet tilbud med blant annet trekking til Gullfoss og Geysir, bare 20 minutter med bil fra Reykjavik. Her har også den kjente skuespilleren Viggo Mortensen (fra Ringenes Herre) ridd og kjøpt hest.
Íshestar er et tredje alternativ.
When and how to go
Slik kommer du deg rundt
Icelandair har gode forbindelser den veien.
Mest praktisk er det å leie bil, men noen av operatørene henter også sine gjester på flyplassen. Det meste skjer i en radius øst for Reykjavik på maks 2-3 timer med bil, avstandene er med andre ord ikke avskrekkende.
Good to know
Sov og spis godt
KAFFEBY: Gulrotkake på en av Reykjaviks mange hyggelige kafeer.
Steder å sove: Hotel Fludir i Fludir ligger på veien mot storattraksjonen Gullfoss. I sørvestlandets største by Selfoss ligger Hotel Selfoss og Hotel Thóristún. Hotel Örk er også verdt å nevne.
I Reykjavik er designerhotellet Nordica Hotel et spennende – om enn dyrt – alternativ, samt 101 Hotel, som er tilpasset den individuelt reisende. Må som i reklamen bare oppleves.
Gode på mat: Hotel Fludiri Fludir (se over) serverer god, islandsk mat, men det er i hovedstaden de fleste gourmetstedene ligger. Restaurant Vox, med sin anerkjente sjefskokk Fannar Vernharðsso, er verdt et besøk. Einar Ben og Vid Fjörubordid er gamle klassikere.
Updated 17/02/2021
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
