Kaptein Mok stanser og ler. Bak ham skimrer havet forlokkende, og på stranden der vi befinner oss stiger små røykdotter til værs. Det er helg, og lokalbefolkningen har søkt til havet for å grille og bade.

HEDERSMANN: Kaptein Mok elsker å vise gjester rundt Tanjong Jara.

Latteren skyldes et av mine mange naive spørsmål om lokal sedvane, og den pensjonerte offiseren klarer ikke å skjule sin oppstemthet over at det endelig er helg. For mitt spørsmål var i utgangspunktet såre enkelt, om enn litt mal apropos.

– Når er det leggetid her?

Jungelkrigeren

Det lir nemlig mot kveld i fiskerlandsbyen Seberang Pintasan. Små barn løper rundt meg og vil bli tatt bilde av. I løpet av en halvtime har mørket senket seg. Vi har beveget oss opp i gatene bortenfor stranda, og med foreldrene ivrig opptatt med å handle lusker de litt eldre barna inn i skyggene bak salgsbodene på markedet.

– Dette er den eneste tiden gutter og jenter har muligheten til å møtes, og måle hverandre. Høyst irregulært, selvsagt, men alle vet at det skjer. For et par timer snur de voksne seg bort.

Kaptein Mok gliser lurt der vi sitter på kafeen og nyter den lumre kvelden over et glass lokal kaffe. Helgen har begynt. Som et tegn på det fyrer Mok opp en rokok daun – en illeluktende sigarett laget av lokal tobakk. En halvtime senere er de fleste på vei til moskeen i enden av markedet.

– Slik får de unge guttene og jentene en mulighet til å bli kjent med hverandre, uten at foreldrene henger over dem slik skikken egentlig krever. Vi er ikke så strikse som du kanskje har fått inntrykk av.