Luften er så stinn av fukt at jeg nesten kan skjære i den. Skjorta klistrer seg til kroppen straks jeg står utenfor hotellet mitt i utkanten av Amazonas’ «hovedstad» Manaus. 

I samme sekund braker regnværet løs, i et skybrudd jeg aldri tidligere har opplevd maken til. Det er som om en demning har brast i skyene over meg, og på sekunder er bakken gjort om til et midlertidig elveleie, der vannet snor seg gjennom sprekker i asfalten, nedover i jorden, mot elvebredden og floden nedenfor – den mektige Rio Negro.

MANAUS: Den til tider kaotiske millionbyen midt inne i Amazonas – langs elven med samme navn – ble bygget opp på produksjonen av gummi.

I noen minutter er skillet mellom vann og land som fullstendig opphevet, og det føles som å bli gradvis oppslukt av de enorme vannmengdene som angriper meg fra alle kanter.

Så opphører regnet, like plutselig som det kom, og sola bryter igjennom det skifergrå skydekket. På sekunder forvandles regnvannet på bakken til damp, og demonstrerer på forbløffende vis hvordan det evige, livgivende kretsløpet holdes i gang.

Møte med Borten

Slik blir jeg denne morgenen påminnet om vannet som grunnlaget for alt liv, og ingen andre steder er det så mye vann – og liv – som i Amazonas. Jeg er på vei ut på Rio Negro i en av de hundrevis av elvebåtene – de såkalte gaiolas – som trafikkerer denne delen av Amazonas, for å bivåne et av verdens naturlige underverk: Møtet mellom de to gedigne flodene Rio Negro og Solimões. Den ene er som navnet tilsier mørk i fargen, den andre lysere. Sammen blir de til  verdens mektigste flod – Amazonas.

– Her har det jammen skjedd mye, overhører jeg plutselig på gebrokkent norsk.

Jeg befinner meg på øverste dekk og skuer ut over elven mot bredden på andre siden, der en rekke store tankskip ligger som på geledd. Innenfor ligger flere petroleums-raffinerier – en av regionens viktigste industriarbeidsplasser.

Georg Borten er andre generasjon norsk-ættet brasilianer, med røtter i Trøndelag og et fjernt slektskap til tidligere statsminister Per Borten. Med bosted i Belo Horizonte flere hundre kilometer mot sør er han for første gang i Amazonas, og hadde forventet en lang mindre utbygd jungel.

– Brasilianere flest vet minst like lite om Amazonas som dere nordmenn, mener Georg, som mener vi må dra lenger inn i jungelen for å oppleve den ekte regnskogen.