Paganella er langt fra den høyeste fjelltoppen i Dolomittene. Men befinner du deg, som vi gjorde en senvinterdag, i den koselige fjellandsbyen Andalo like ved, spiller det mindre rolle.
For som regel er det nok snø i dalførene rundt. Og skulle det for en gangs skyld ikke være tilstrekkelig med pudder, vil mange som kommer hit for stemningens skyld hevde at det holder med en spritz i ettermiddagssolen på et av skistedets mange vannhull.
Denne saken sto første gang på trykk i Kapital Reise!
I tillegg setter den varme morgen- eller ettermiddagssolen ofte fjelltoppene – med Cima Tosa (3.173 moh.) mellom Madonna di Campiglio og Andalo som diamanten i kronen – i et rosa skjær du skal lete lenge for å oppleve maken til.
For noen er det alene verdt turen.
Våren på vei
Likevel – få ting slår det å svinge seg nedover fjellsidene rundt Andalo på ski. Bare spør Aksel Lund Svindal, som titt og ofte er innom. Omgivelsene er praktfulle, og det er flust med vannhull og hyggelige spisesteder om du trenger en pause.
For å komme enda tettere på naturen i Brenta-massivet velger mange å kjøre utenfor løypene. Det finnes en rekke offpiste-muligheter, men det krever nok snø og ikke minst kunnskap om naturens beskaffenhet. Du bør derfor ikke legge i vei uten å ha med kjentfolk.
Da er det enklere med truger. Det finnes flere oppmerkete traséer, eller du kan gjøre som oss og ta med en guide.
* * *
For få opplevelser bringer deg nærmere kjernen i alpeopplevelsen enn en vandring på snøen. Det merker vi særlig når vi krysser det lystig klukkende bekkefaret en halvtime etter avgang fra Andalo. Fjellene er i ferd med å våkne til liv. Vi er langt ut i mars – våren er på vei.
| 
| 
