Giacaranda er et tre som vokser i varme strøk. Det vokser også i Luisa Cavalieres hage, i olivenlunden på en høyde over havet, med utsikt til Capri. Treet får store, blåklokkeblå blomster et par uker i året. Når blomstene visner faller de hos Luisa ned på den jorda hun henter sin grøde og sin visdom fra.

LUISAS KJØKKEN: Hos Luisa er det kun ferske råvarer som gjelder.

Giacaranda er også navnet på huset der Luisa bor og mottar sine gjester, der hun steller sin familie og holder sine kokekurs. 

Denne lille kvinnen minner om sitronene som vokser i hagen hennes. For når jeg gnir litt på det solgule skallet strømmer de herligste friske sitrusdufter ut.

I fløyelsnatten

Når jeg snakker med Luisa om hennes terra – hennes jord – aner jeg i luften noe fra et større terra, det gamle Hellas. Magna Graecia kalte romerne det, et rike med forgreninger rundt hele Middelhavet og inn i tidløsheten. Det startet med antikkens greske ekspansjon, og særlig på Sicilia og i Luisas hjørne av Italia har arven etter grekerne fått monumentale minnesmerker. 

Det er en arv Luisa har omfavnet. Det gammelgreske estetiske idealet velger hun å praktisere ved «å ikke omgi meg med annet enn vakre ting». 

Men først og fremst konsentrerer Luisa seg om å fremelske tradisjonene i grekernes middelhavskjøkken, der mat er så mye mer enn næringsstoffer og oppskrifter. Det handler like mye om filosofien bak, med øye til Magna Graecia.

Giacaranda har ingen resepsjon, heller ingen vestibyle, men trådløst internett. Og så har Luisa håndsydde laken, broderte håndklær, fikengrener som rekker nesten inn i sengen, duft av nykokt kaffe og ferske croissants.