For Albania er ikke bare et reisemål for de prisbevisste strandløvene. Her finnes det noe for alle.
Overdådig
Det er har skjedd mye siden landet lå bak den kommunistiske diktatoren Enver Hoxhas jernteppe som det mest lukkede i Europa. For kort tid etter hans endelikt brøt Albania fullstendig sammen, og bare krisehjelp utenfra, særlig fra nabolandet Italia, hindret fullstendig sammenbrudd.
Landets nære historie er viktig å ha i bakhodet når du reiser rundt i byene og på landsbygda. I en periode var Albania nærmest en mafiastat, men de siste årene har landet klart å stable et politisk system på beina som ser ut til å fungere.
“Albania har til alle tider vært et jordbruksland, selv om Hoxha dro i gang en slags industriell revolusjon som bare gjorde forholdene verre.”
Det har også åpnet opp Albania for andre attraksjoner enn strendene ved Adriaterhavet.
– Vi er optimistisk, som Flori Uka sa det da vi besøkte gården han driver like utenfor landets hovedstad Tirana sammen med sin far.
Den unge vinmakeren mener tiden nå er inne for landet hans.
– Vi er på god vei ut av skyggen, mente den unge mannen. Først var jeg ikke sikker på om han mente landets vin eller Albania som sådant.
– Begge, svarte han kontant – med et bredt, forsonende smil idet han serverte mer av sin utmerkede drikk på Uka Farm.
Faren Rexhep Uka – en kjent biologiprofessor med insekter som spesiale, og tidligere landbruksminister – eier gården og restauranten, som sønnen etter fem år i lære i Italia gjorde om til vingård i 2017.
– Vin er også historie, sa Flori, og forklarte energisk hvordan Albania er i ferd med å endre seg.
Albania har til alle tider vært et jordbruksland, selv om Hoxha dro i gang en slags industriell revolusjon som bare gjorde forholdene verre. Etter sammenbruddet rundt 1990, da de store kollektivbrukene ble oppløst, overtok bøndene jorden. Uten hell.
– Vi måtte rett og slett bygge opp alt fra grunnen av, som Flori forklarte det da vi vandret mellom vinrankene.
Potensialet har alltid ligget der, noe den overdådige lunsjen på Uka et par timer senere illustrerte. Den ble en oppvisning i hva Albania har å tilby, av jordens grøde og gjestfrihet.
Stolte mattradisjoner
Den ungdommelige entusiasmen på Uka Farm sporer vi også inne i hovedstaden. På Mullixhiu (mølleren) i hjertet av Tirana regjerer den unge mesterkokken Bledar Kola, som blant annet har gått i lære hos selveste Rene Redzipi på Noma (flere ganger omtalt som verdens beste restaurant) – mellom 2010 og 2012, samt Pied à Terre i London og svenskenes kulinariske flaggskip Fäviken.
Interiørmessig er han tydelig påvirket av sistnevnte – klassisk nordisk, med mørknet treverk og ild i grua.
– Det var på Noma jeg skjønte at jeg kunne satse på og fremheve tradisjonell albansk matkultur, som Bledar forteller oss.
Han var i tillegg lei av stadig å bli påminnet om de klassiske klisjeene, at albanere er uforbederlige gangstere som ikke skjønner annen kvalitet enn den overflatiske.
“Men etter hvert som Albania har etablert seg som et trygt og godt alternativ har interessen for å reise også andre steder i det lille, men sammensatt landet vokst.”
Det var særlig Nomas fokus på lokale råvarer – sammen med opplæringen han fikk der – som satte han på sporet av sin egen identitet som kokk.
– Tiden der ga meg den selvtilliten jeg trengte for å løfte frem albanske råvarer og kokekunst, forklarer Bledar på sin stillferdige måte.
Hovedrettene på den rustikke restauranten hans ligger på rundt hundre kroner, på et kulinarisk nivå som i Norge ville kostet opp mot tregangeren.
Dette prisnivået gjenspeiles på alle nivåer i Albania, og er en viktig attraksjon for mange prisbevisste reisende. Men målet til den unge mesterkokken er ikke først og fremst å tekkes kvalitetsbevisste og ofte kulinarisk bortskjemte utlendinger.
– Det viktigste for meg er i grunnen at mine egne landsmenn kommer hit, sier han.
Og forhåpentligvis opplever en stolthet knyttet til landets matkultur de ikke hadde tidligere.
– Albansk «cuisine» er rett og slett et nytt konsept, mener Bledar.
