Det kommer frem i en undersøkelse utført av en gruppe franske klimaforskere, i en forskningsartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.
For varmt for kunstsnø
De har undersøkt mer enn 2000 europeiske skisteder og vurdert hvordan de vil bli påvirket av en temperaturøkning på henholdsvis to og fire grader som følge av global oppvarming, skriver blant annet det svenske økonomi-tidsskriftet Dagens Industri.
Ifølge forskerne vil hele 27 prosent av skianleggene i Europa være snøfattige i fremtiden dersom temperaturen stiger med to grader, forutsatt at det produseres kunstsnø.
Er ikke kunstsnø inkludert, vil halvparten av skianleggene være snøfattige.
– Det er ingen overraskelse at skisporten vil bli påvirket av global oppvarming, men det blir veldig konkret i denne studien, sier Gustav Strandberg, forskningsleder og klimaforsker ved SMHI, Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt.
Selv om det produseres kunstsnø vil det i fremtiden være steder hvor klimaet er for varmt til å produsere snø i det hele tatt, mener de franske forskerne.
Betydelig mindre aktivitet
I tillegg krever selve produksjonen av kunstsnø mye energi, som slipper ut utslipp som bidrar til å akselerere global oppvarming, påpeker forskerne.
LES MER: På gulljakt i Dolomittene!
Ifølge SMHI vil dette i fremtiden bety at turistene får lengre reisetid til de nærmeste skiløype, og i Sverige observerer SMHI allerede en avkortning av snøsesongen i Svealand og Sør-Norrland.
De franske forskerne påpeker at dersom global oppvarming i stedet fører til en gjennomsnittstemperatur som er fire grader høyere enn i dag, vil det bety at 75 prosent av alle europeiske skisteder ikke kan opprettholde samme drift som idag.
Slik det ser ut akkurat nå, går kloden mot temperaturtopper på 2,7 grader innen år 2100, ifølge forskningsgruppen Climate Action Tracker.
Norsk oppgang
Mens isbreene i Mellom-Europa går kraftig tilbake, og sesongen i skianleggene der kortes ned, opplevde Norge en voldsom oppgang i fjor. Det skyldes ikke minst det store snøfallet.
Oppgangen har sammenheng med stort innrykk av utlendinger. Det har særlig den svake kronekursen bidratt til.
Årsregnskapet for perioden 1. mai i fjor til 30. april i år viser inntekter fra driften av de norske alpinanleggene og overnattingsvirksomheter på vel 370 millioner kroner. Det er ny rekord og en økning på nesten 50 millioner kroner fra året før. Resultat før skatt endte på 67 millioner kroner, opp nær 15 prosent.
For første gang passerte heiskortinntektene 200 millioner kroner.
Veksten sist vinter skyldtes i all hovedsak utenlandske gjester. Og da særlig danskene, som fikk mye for pengene mot den svake norske kronen. Også fra Sverige var det en pen økning.
For kommende vinter vil valutaeffekten fortsatt gi god effekt, godt hjulpet av den gode snøvinteren sist. Mens norske gjester venter til nærmere sesongstart med å bestille, er danskene og svenske langt tidligere ute. Ved utgangen av august ligger bookingen 50 prosent over et allerede optimistisk budsjett for neste vinter – og nærmere en dobling sammenlignet med faktisk salg på samme tid i fjor. ©
