Tallet kommer frem i regnskapet til den danske fornøyelsesparken for fjoråret, det mest innbringende noensinne.
Strålende tross regn
Fornøyelsesparken i det sentrale København dekker et areal på 82 717 m², og ble grunnlagt allerede i 1843 av journalisten Georg Carstensen (1812–1857).
Den ble i sin tid anlagt på en del av det området som utgjorde vollene og vollgravene rundt Københavns gamle festningsanlegg, utenfor Københavns vestre port. Fornøyelsesparken ble stiftet som et aksjeselskap, og mange av aksjonærene var håndverkere som selv hadde vært med på byggingen.
Tivolis blanding av parkmiljø, konsertsal, restauranttilbud, kjøreattraksjoner (25 i antall) og opptredener har blitt brukt som forbilde for flere andre fornøyelsesparker. Med over tre millioner besøkende i året utgjør Tivoli et av Nordens fremste turistmål.
I fjor hadde Tivoli den beste sommer- og julesesongen noensinne, og knallresultatet kom til tross for at den danske sommeren var rekordvåt.
Ødelagt under krigen
På bunnlinjen fikk Tivoli et overskudd tilsvarende over 133 millioner norske kroner, fra de vel fire millioner besøkende som gjestet Tivoli – utvilsomt Københavns mest ikoniske attraksjon
Da Tivoli åpnet første gang, het det Kjøbenhavns Tivoli og Vauxhall, oppkalt etter fornøyelsesparkene Jardin de Tivoli i Paris (som tok navn etter Tivoli utenfor Roma) og Vauxhall Gardens i London.
15. august 1943 feiret Tivoli sin hundreårsdag, og satte samtidig besøksrekord med 112 802 gjester på én og samme dag.
Året etter, 25. juni 1944, ble Tivoli bombet. Tyskerne hevdet at en dansk motstandsgruppe stod bak, men københavnerne visste at det var en gruppe fra Schalburgkorpset, kjent som Peter-gruppen, som hadde ødelagt Tivoli som hevn for bombingen av et dansk firma som produserte våpen til tyskerne.
Tivoli fikk omfattende skader, blant annet brant konsertsalen og Glassalen ned. Den nye konsertsalen sto ferdig i 1956.
Da svenskene kom
Tivoli ble anlagt på vollenes flate forterreng, på Vestervold nær Kalvebod strand. Det var derfra svenskene prøvde å storme København natt til 19. februar 1659, ikledd hvite kapper for ikke å være synlige mot snøen.
De tok seg gjennom en åpning for vannforsyningen, der Vandkunsten og Stormgade ligger i dag. Derfra gav den tilfryste vollgraven dem adgang til den beleirede byen, som imidlertid møtte dem med en skur av stein, bjelker, kokende vann og brennende tjære.
Ved daggry hadde danskene mistet bare 12 mann, mens de angripende svenskene hadde mistet bortimot 600. De hvite kappene deres fikk københavnerne til å si at det var bra svenskene selv hadde tatt med seg likskjorter hjemmefra.
Tivoli-sjøen er en synlig rest av den gamle vollgraven. Det ble sagt at det fremdeles ligger skjeletter etter falne svensker på Tivoli-tomten. Fire svensker rakk opp på vollens brystvern – den fremste ble stukket ned av Claus von Ahlefeldts partisan (et stikkvåpen som ble mye brukt mellom år 1400 og 1700),
Våpenet ligger bevart på Nationalmuséet i København, og Ahlefeldt ble i 1660 utnevnt til øverstkommanderende i Norge. ©
Kilder: AP, Wikipedia
