Torbjørn Færøvik har flere bøker om Kina under beltet. Hans kortversjon av Kinas historie blir for stutt til å engasjere mer enn som en velskrevet og etterrettelig Wikipedia-artikkel.
Nå var det også hensikten med «Kinas historie på 200 sider» å fatte seg i korthet. Med så lite plass til disposisjon, for et såpass stort og viktig land, må man inngå rekke kompromisser. Litt for mange, vil jeg påstå, til at den kan tilføre noe annet enn en summarisk redegjørelse.
Dette er den normalt stødige Færøvik raskt ute med å poengtere i innledningen. I tillegg er skrifttypene store, og det går også med noen sider med sitater du finner igjen i teksten samt bilder. Det går fort unna.
«Færøvik er denne gangen presset inn i et format som gjør historien om Kina flat.»
Utfordringen med denne typen historiebøker er at de ikke evner å gitt kjøtt og blod til historien. Her er ingen anekdoter som griper deg, ingen større utlegninger om enkeltskjebner som trolig ville gitt en sterkere følelsesmessige klangbunn. Det er det rett og slett ikke plass til.
Den kjente journalisten, historikeren og reiselederen skriver godt, språket flyter greit av gårde. Han tillater seg også å fargelegge prosaen med noen hjertesukk, som hjelper litt. Tidslinjen er også greit disponert, selv om det blir mye overflatisk transport.
Noe av det beste jeg har lest om Kina de siste årene er «Kina i ti ord» (2011) av Yu Hua, en slags essay-samling som tar for seg ti fenomener i landets nyere historie, sett gjennom øynene til enkeltpersoner. Ved å se på de siste tiårenes enorme og uhyre raske transformasjon av landet, fra et utpreget jordbrukssamfunn til en industri-stormakt, gjennom enkeltskjebner, kommer historien nærmere, og du blir følelsesmessig engasjert.
Færøvik er denne gangen presset inn i et format som gjør historien om Kina flat, men ikke uinteressant. For perspektivets skyld kan mange av oss ha godt av landets historie i kortversjon.
Men er du ute etter noe mer, og som gir en dypere forståelse ikke minst av Kina av dag i dag, må du gå andre steder, også blant Færøviks egne bøker. Noe jeg herved anbefaler. ©
Kinas historie på 200 sider – Torbjørn Færøvik
Kagge forlag
