Mange av oss vil ta landeveien fatt denne sommeren. Da kan disse bøkene være nyttige redskaper – selv om de fortoner seg ganske avleggs i formen.
Jeg er en ivrig bokleser, og synes fremdeles det er fint med det trykte ord mellom to permer. Papiret fungerer i mange sammenhenger som en «smaksforsterker». Det gir en ekstra dimensjon til leseopplevelsen.
Samtidig merker jeg at når jeg utelukkende vil opplyses, få tips om noe eller på annet vis informeres – om det er nyheter eller reisetips – er ikke papiret like viktig lenger. Nå leser jeg alle nyheter på datamaskinen, mobiltelefonen eller iPaden. Noen bøker konsumerer jeg også på lesebrettet (Kindle). Det er først når innholdet kommer i kombinasjon med en spennende, forsterkende layout, fotografier eller kunst, at papirversjonen er den overlegent beste.
Norges Automobilforbunds (NAF) sine nye reisehåndbøker (i samarbeid med Cappelen Damm) Norges beste bilturer, Norges beste omveier og Norges beste utsikter føles som gamle kjenninger, selv om dette er nye, selvforklarende titler. De er langt på vei basert på mange av de andre bøkene NAF har utgitt, der den evige omstreiferen, redaktøren og ordsmeden Per Roger Lauritzen nesten selvsagt har et viktig ord med i laget.
Han er trolig den i hele kongeriket som har skrevet flest artikler, bøker og guider om norske turmål der bilen har vært fremkomstmiddelet. Det finnes knapt noe sted i vår langstrakte land han ikke har vært på. Nettopp det er styrken i disse bøkene, det er et enormt materiale og en ditto kompetanse pakket inn mellom disse permene.
Samtidig – med alt det revolusjonerende som har skjedd med distribusjon i kombinasjon med den teknologiske utviklingen – er et par spørsmål nærliggende: Hvem er disse bøkene for, og hvordan skal de brukes?
I sitt opprinnelige «vesen» snakker vi om guidebøker, som også skal tjene som inspirasjon. For kjennere av NAFs bøker er formen velkjent. Det trekkes veksler ikke minst på den ikoniske veiboka, som har vært fast inventar i norske hanskerom siden bilen ble allemannseie.
Her er det mye tekst pakket inn mellom relativt uinteressante og ofte lite inspirerende bilder. Fotomaterialet blir som garnityr å regne, eller pustepauser mellom de tykke tekstblokkene.
Sammenlignet med mye annet som nå publisereres, om det er på nett eller i bokform, virker layouten avleggs. All informasjonen til tross. Tekstene er trolig ikke ment for menn med hatt lenger, det bare virker slik.
Det er grunn til å honorere all kunnskapen som legges til grunn her, men for en som selv vokste opp med veiboka føles denne formen nå passé.
Kart er alltid fine, og det er et pluss her. Det samme er mange av de uthevede anekdotene eller informasjons-blokkene, men de føles litt for ofte som akkurat det. Blokker. De er massive, og lite engasjerende.
Om ikke lenge tror jeg vi kommer å se at informasjon om veivalg, kart og andre innslag av praktisk karakter skilles ut og distribueres på digitale flater. Deretter ser jeg for meg at resten av innholdet gjøres om til praktbøker med fenomenale bilder, i tillegg til video og / eller podkast-varianter som supplerer det praktisk rettede innholdet.
Kunne ikke du tenkt deg en hyggelig liten podkast om reisemålet du er på vei til?
Det finnes trolig fortsatt et publikum for de tradisjonelle veibøkene, men jeg er redd de for det meste havner i hanskerommet. Det er synd, for innholdet i dem fortjener en bedre skjebne. ©
Bjørn Moholdt
Norges beste utsikter, Norges beste bilturer, Norges beste omveier
NAF / Cappelen Damm
