Jeg har sans for samfunnsdebattanten Sanna Sarromaa mange krasse betraktninger, måten hun pirker i den norske fortreffeligheten på. Vi trenger dette blikket utenfra.
Befriende, men…
For bildet av oss selv kan fort ende opp i denne følelsen av eksepsjonalisme vi ellers forbinder med USA. At vi er unike, og fortjener anerkjennelse for det.
Ved sin blotte tilstedeværelse i den norske offentligheten har finske Sarromaa utvist en forkjærlighet for sitt nye hjemland. Samtidig reagerer hun på de ikke fullt så positive sidene ved det typisk norske, noe hun altså ikke er redd for å uttrykke offentlig.
Det skal vi som regel være glade for. De færreste av dem som kommer utenfra for å bo og leve her tør nemlig det. De er rett og slett for høflige, og finner fort ut av det vi som «verter» ikke helt liker å bli påminnet om.
Så det er altså befriende at Sarromma påtar seg denne oppgaven på vegne av mange andre. Det skal hun ha honnør for.
Men – som i dette tilfellet – kan det bli for mye av det gode.
Retorisk ment
I en kronikk i VG nylig gikk hun i rette med den norske høfligheten. I sin tirade begynner hun med å henvise til en slags norsk berøringsangst for det problematiske. Hun henviser eksplisitt til pandemien, i en beskrivelse som er langt fra forsonende:
«…denne høfligheten kan faktisk virke mot sin hensikt. Folk får ikke høre hva de bør høre. Bare tenk på de uvaksinerte. De er noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling, men det sier ikke nordmenn.»
Jeg jeg vil tro det er retorisk ment, at hun ikke faktisk vil innføre middelalderske straffemetoder for å gå i rette med antivakserne. Det bare virker sånn.
Men skal man tro flammehavet dette antente på sosiale medier tas ytringen bokstavelig. Sarromaas retorikk er forstemmende, fordi den bare bidrar til en avledning, bort fra det saken handler om. Dette vil bare dytte antivakserne enda lengre unna.
Sarromaa heller med andre ord bensin på «oss mot dem»-bålet, som i dag sår splittelse i hele den demokratiske verden. Det er lett å tenke på Trump, men det blir for kortsynt. Det går nemlig en tydelig linje tilbake til de første fascistene, som tok slike virkemidler bevisst i bruk i sin propaganda for å mobilisere mobben og tilrane seg makten.
Goodie bag
En hel verden heiet på de amerikanske forskerne som utviklet polio-vaksinen på 1950-tallet. Vi kunne ikke få dem i oss raskt nok. Med Corona er det annerledes, og det er det flere årsaker til. Viruset har blitt et politisk virkemiddel, et uttrykk for frustrasjon og redsel, og en måte å utfordre myndighetene på.
Tror virkelig Sarromaa at antivakserne «tar til vettet» nå? Neppe, og dermed løper hun deres sak, og ikke resten av samfunnet som så sårt trenger dem inn i folden.
Hva skal så til for å stoppe pandemien og få tettet igjen vaksinehullet? En stor og saftig gulrot, rett og slett. Israel, verdens kanskje mest polariserte samfunn, skjønte det tidlig, og lokket skeptikerne med gratis pizza og andre goder om folk bare kom og vaksinerte seg. Det samme viser flere undersøkelser i USA. Du truer ikke folk til handling, du oppmuntrer dem.
Hva med å tilby gratis reiser, et fritt opphold på hotell eller andre lokkemidler til etternølerne?
For inntil vi alle er vaksinert slipper ikke Coronaen taket. Vi forblir ufrie, paradoksalt nok det viktigste fyndordet i antivaksernes retorikk. Gi dem omsorg og empati – og et par goodie-bager.
Vanskeligere er det ikke. ©
