Dette og mye mer kommer frem i en bransjerapport utarbeidet av ForwardKeys, et analyseselskap som følger reisebransjen tett. Ifølge selskapet er signalene for neste år til dels motstridende, der varm optimisme knyttet til at vi er på vei tilbake til «normalen» etter Corona-pandemien kjøles ned av trusler, som eskalerende geopolitiske spenninger.
Nye runder med Corona
Fremveksten av den langt mer smittsomme Omicron-varianten skapte bekymring da vi trodde pandemien var på hell. En rekke land gjeninnførte reisebegrensninger for å stoppe spredningen. Den viste seg dog å være mindre alvorlig enn antatt, og de nyinnførte begrensningene ble opphevet.
Deretter var reisevirksomheten relativt raskt tilbake.
«Mange forbrukere velger i større grad enn tidligere å gi avkall på flyreiser for å minimere karbonavtrykket.»
Omicron viste at vi til en viss grad har lært å takle pandemien og tilpasse oss en «ny normal». Det gjenspeilet også den generelle aksepten for at vi vil måtte leve med Covid-19 en stund ennå, og at pandemien, i det minste i vestlige markeder, ikke lenger er en alvorlig hindring for å reise.
Økte spenninger
Russlands brutale og fullstendig uforståelige invasjon av Ukraina 24. februar var en solid vekker. Selv om situasjonen i Ukraina hadde en kortvarig innvirkning på reisene til Europa, har den likevel fått vidtrekkende konsekvenser, som vi ennå ikke helt ser omfanget av.
På kort sikt har omdirigeringen av flytrafikken for å unngå russisk luftrom økt reisekostnadene til Asia, i en tid hvor flere asiatiske destinasjoner åpner igjen for besøkende. På mellomlang sikt svekker den påfølgende inflasjonen, forsterket av konflikten, vår kjøpekraft. Høyere drivstoffpriser øker kostnadene ved flydrift. Potensialet for ytterligere oppblussing av vold representerer i tillegg en overhengende trussel mot europeiske forbrukeres tillit – og dermed reiselyst.
Kaos på flyplassen
Konflikten i Ukraina måtte for en kort periode bytte overskrifter med en annen virkelighet: de enorme forsinkelsene og omfattende kanselleringene på flyplasser i store vestlige markeder.
Det ble som en bakrus etter pandemien. Under den hadde mange flyplasser og flyselskaper permittert eller sagt opp et betydelig antall ansatte, som ble en direkte årsak til fly- og bagasje-kaoset som oppsto i mai i forkant av sommersesongen.
Da etterspørselen etter reiser begynte å overgå tilbudet toppet problemer seg for alvor. Det førte blant annet til at mange helt droppet å reise.
Asia sliter
Flyplassene i stilllehavsdelen av Asia opplevde ikke det samme kaoset som i Europa – hovedsakelig fordi regionen har tatt en mer forsiktig tilnærming til gjenåpning etter den globale helsekrisen. Følgelig er reisemarkedet der i ferd med å komme seg i et langsommere tempo.
Selv om Kinas fortsatte fravær utgjør en betydelig hindring for regionens generelle oppgang, har andre markeder tatt dristige grep mot full reaktivering basert på mindre strenge retningslinjer. Eksemplene inkluderer Australia, som begynte å ta imot besøkende 6. juli. Det samme gjelder Indonesia, som åpnet for vaksinerte reisende 4. februar, samt Thailand, som skrotet testing som opptakskrav 1. april.
India åpnet for alle vaksinerte reisende 27. mars.
Utfordringer for luftfarten
Den viktigste motoren i internasjonalt reiseliv står fortsatt overfor store utfordringer. Blant disse er den nevnte inflasjonen, som i tillegg til å true med å motvirke oppdemmet etterspørsel, setter spørsmålstegn ved den økonomiske bærekraften for lavprisselskapene.
På et tidspunkt så også markedet for forretningsreiser ut til å være truet. Her har imidlertid reisevirksomheten gjennom 2022 eskalert. I fjerde kvartal var reisetallene på linje med det vi ser i ferie- og fritids-markedet.
Reisebransjen som helhet – bortsett fra det nevnte Asia-markedet – nærmer seg en slags normalitet. Samtidig er det noen faresignaler.
Den største trusselen mot luftfarten og dermed også vår reisevirksomhet er uten tvil klimaendringene. Mange forbrukere velger i større grad enn tidligere å gi avkall på flyreiser for å minimere karbonavtrykket. Både de reisendes bevissthet og de offentlige myndigheters fokus på bærekraft legger stadig større press på luftfartsindustrien, som må jobbe hardere for å appellere til den miljøbevisste turisten.
2023: Lyspunkter
Selv om reiseåret 2022 har gitt de reisende og ikke minst reisemålene en rekke nesestyvere, er det flere grunner til å se optimistisk på 2023.
I de vestlige markedene (Europa, Nord-Amerika) og flere land i Asias stillehavsregion er vi på vei mot «gamle høyder». Sistnevntes gradvise oppgang er positive nyheter for reisebransjen som helhet, og om regjeringer, reisemål og flyselskaper kan samarbeide for å inspirere forbrukernes tillit, blant annet ved å imøtegå både miljøkrav og de reisendes ønsker (som også innebærer bærekraftige løsninger), er det bare et spørsmål om tid før antallet reisende er tilbake til 2019-nivået.
Spørsmålet nå er hvordan veien dit blir. For vi har alle et ansvar, ikke minst for at denne utviklingen blir så lite belastende på vår allerede plagete planet som mulig. ©
