Den gule edelstenen på 137,27 karat har dukket opp igjen i en kanadisk bank, etter å ha vært antatt savnet i over et århundre.
Diamanten har har vært gjenstand mye mystikk, og en rekke populærkulturelle referanser. Filmserien «Den rosa panteren» og brettspillet «Den forsvunne diamant» for å nevne to.
Unnslapp nazistene
Etterkommere avslørte nylig at keiserinne Zita i hemmelighet bevoktet juvelen, betrodde sine to sønner hvor den var og krevde at hemmeligheten ble bevart i 100 år etter keiser Karl Is død i 1922.
Diamanten – som lenge har vært gjenstand for spekulasjoner – har en historie forbundet med de europeiske kongehusene, og først dokumentert knyttet til Firenzes Medici-familie på 1600-tallet, før den havnet på Habsburgernes hender
Den ble antatt å være mistet eller stjålet under imperiets kollaps rundt 1918, da Karl I – en nevø av Franz Ferdinand – flyktet fra Wien. Familien unnslapp nazistenes forfølgelse og flyttet til Canada under Andre verdenskrig, og tok med seg diamanten sammen med andre familiejuveler.
Etterkommerne sier diamanten vil forbli i Canada, i takknemlighet for å ha gitt familien ly, og den vil med tiden bli vist frem offentlig.
Det største dynastiet
Da den mannlige Medici-linjen forsvant ut av tiden ble den florentinske diamanten eiendommen til Huset Habsburg-Lorraine, etablert i 1736 gjennom ekteskapet mellom Frans Stefan og erkehertuginne Maria Theresa av Østerrike, foreldrene til Marie Antoinette.
Diamanten prydet Frans Stefans krone under kroningen hans som tysk-romersk keiser i 1745. Huset frembrakte alle tysk-romerske keisere fra 1440 til 1806, med unntak av den korte Wittelsbach-perioden i 1742-45.
Og familien frembrakte keisere av Østerrike fra 1804 til 1918.
– Habsburgerne er det største dynastiet i moderne historie – historien om Sentral-Europa dreier seg i stor grad om dem, sier Richard Bassett, professor ved Christ’s College i Cambridge.
Han har skrevet en bok om Habsburgerne, og som familien ga i oppdrag å skrive en rapport om diamantens historie.
Kunne puste
Etter at Karl I døde av lungebetennelse på Madeira, dit familien hadde flyttet fra Sveits, dro keiserinne Zita og barna hennes til Spania, og deretter til Belgia i 1929.
Etter hvert som spenningene økte over hele Europa, motarbeidet Zita og hennes eldste sønn, kronprins Otto, den økende trusselen fra nazistene, og Otto tilbød sine tjenester til den stadig mer skjøre Østerrikes første republikk mens den kjempet for å forbli uavhengig av Det tredje riket.
Da nazistene annekterte Østerrike i 1938, en hendelse kjent som Anschluss, ble Otto erklært en fiende av staten. Bekymret for at Tyskland var i ferd med å invadere Belgia, flyktet Zita med sine åtte barn i 1940 til USA, ifølge familien.
Keiserinnen skal ifølge familiemedlemmer ha båret juvelene med seg i en liten pappkoffert. Til slutt, med amerikansk hjelp, reiste familien til Canada og slo seg ned i et beskjedent hus i provinsen Quebec.
– Bestemor følte seg veldig trygg – hun kunne endelig puste, sier etterkommeren Karl von Habsburg-Lothringen.
– Jeg antar at den lille kofferten på det tidspunktet havnet i en bankboks, og det var det. Og i den bankboksen ble den bare værende.
Hyllest
I 1953 returnerte Zita til Europa og overlot juvelene til en bank i Quebec. Hun døde i Sveits i 1989, 96 år gammel.
– Jeg tror hun ville forsikre seg om at det ikke skjedde i hennes levetid, sier von Habsburg-Lothringen om det faktum at juvelene dukket opp igjen.
– Jeg har en følelse av at hun var veldig glad for at hun reddet de viktige familiegjenstandene. Det var historisk sett veldig viktig for henne, fordi hun var en person som tenkte veldig mye i historiske termer.
Det er en ekstraordinær prestasjon å ha klart å bevare den i 100 år, faktisk inkognito, mener Bassett.
– Det er en forbløffende hyllest til keiserinne Zitas praktiske besluttsomhet. Og hun var en veldig praktisk kvinne, konkluderer historikeren. ©
Kilder: AP, NYT
