Dagen var på hell da vi gikk opp til fjellplatået som troner over Athen og som har definert byen i mer enn tre tusen år. Det er en slags bekreftelse å besøke et slikt oldtidsminne, som vi har hørt om siden barndommen, men aldri sett på nært hold.

HELLIG GRUNN: Det er verdt å stoppe opp foran Akropolis’ største og mest ikoniske bygg Parthenon.

Verdens eldste

I flere hundre år tjente «borgen på høyden» som tilfluktssted. Det var ikke før på 500-tallet før vår tidsregning (fvt) at Akropolis ble en helligdom. Det varme sollyset som treffer Parthenon gjør opplevelsen av det ekstra magisk.

– Selv med skafottene er det noe utenomjordisk ved det hele, som en inder vi støter på gispende uttrykker det.

Vi haster ikke videre, men tar det hele inn over oss. Demokratiets vugge hadde sitt utspring her, som er verdt å bruke litt tid til å reflektere over.

* * * 

Selv om det bor godt over tre millioner mennesker i Athen føles den ikke stor, men nærmest liten og intim – inndelt i små nabolag som er verdt å gjøre seg nærmere kjent med.

Støyen i gatene er til tider infernalsk. Det ser ikke ut til å bekymre innbyggerne særlig. Kafébordene, som det finnes tusenvis av langs de trange fortauene, er ofte plassert faretruende nært trafikken.

– Vi vil være der det skjer, som kelneren forklarte oss da vi påpekte at vi kanskje skulle trekke bordet litt unna fortauskanten.