Cider World Award – et slags VM for sider-produsenter – er en konkurranse som går helt tilbake til 1888, noe som sier litt om prestasjonen til ekteparet fra Hjelmeland i Ryfylke.
Paradoksalt nok fikk de drahjelp av en ødeleggende haglstorm.
Topp moderne
Det var nemlig i et forsøk på å redde den enorme fruktmengden etter en kraftig haglbyge over familiegården at ekteparet tok valget med å satse på siderproduksjon.
Bodil og Anders Kvame var helt ferske fruktdyrkere, og hadde nettopp plantet 50 mål med spiseepler på familiegården Fevoll. Så skjedde det utenkelige. På sekunder rammet haglbygen dem og slik nedklasset alle eplene til klasse 2 – med andre ord ubrukelig for salg i butikkene.
– Planen var å selge frukten til fruktpakkeriet i Årdal. Men slik ble det ikke. Vi synes jo det var tragisk med all den frukten som risikerte å gå tapt, så da bestemte vi oss for å lage sider i stedet, forteller Bodil, som frem til da hadde jobbet 22 år i den lokale banken i bygda.
– Vi bestemte oss for å gå «all in» og gjøre det skikkelig når vi først skulle starte med sider, forteller hun videre.
De rev et gammelt gårdsbygg og fem siloer, og i 2020 sto et topp moderne sideri med produksjonslokale, serveringslokale og gårdsutsalg klart. Omcider som gården nå kaller seg består av 17 000 epletrær og 2700 morelltrær i tunnel.
Mange besøk
2022 var første gang Omcider deltok på Cider World Award. I klassen musserende sider gikk de helt til topps med sideren Valagubben. Den medium søte eplesideren er laget av eplesortene Summerred, Gravenstein og Rossett. Sideren er oppkalt etter Valagubben, som du kan se ansiktet til på fjellveggen bak rekken med epletrær.
De fikk også bronse med sideren Huldra, en tørr eplesider av eplesortene Aroma, Karin Schneider og Ellis Bitter.
– Det er veldig kjekt å få en slik anerkjennelse, og vi merker at folk blir ekstra interesserte når vi kan skilte med slike gjeve priser. Det er motiverende når folk liker det vi lager og kommer tilbake for å kjøpe enda mer, forteller Bodil.
De har allerede hatt besøk av både private, bedrifter og grupper med utenlandske turoperatører, som har fått omvisning blant tusenvis av frukttrær og smaksprøver av de ulike sidertypene som produseres på gården.
Målet nå er at sideren fra Omcider skal bli tilgjengelig på Vinmonopolet.
På eikefat
Ryfylke er ifølge kjennere et ideelt sted for produksjon av sider. Det milde klimaet med kjølige netter og lange, varme dager, samt det frodige jordsmonnet, gjør forholdene optimale. Mange gårder har dyrket saftige og smakfulle epler i generasjoner, men de første dråpene fra eple i flytende form så ikke dagens lys før i 2019.
Bodil og Anders Kvame bestemte seg for å gjøre grundig research før de startet produksjonen.
– Det har vært veldig mye å lære, men det har også vært utrolig spennende. I starten var det litt tilfeldig hva vi laget, men nå tar vi utgangspunkt i det vi selv synes er godt. Selv liker jeg det bittert, og vi har derfor plantet trær med bitre eplesorter, forklarer Bodil.
Nå har de gått til innkjøp av eikefat. Noen av disse er blitt brukt på rød- og hvitvin, mens andre er ubrukte. De har planer om å produsere to nye sidertyper i løpet av året. Eikefatene skal gi smak og karakter til sideren.
– Det er en litt annen måte å lage sider på. Målet er å lage en bitter rosésider uten tilsetningsstoffer og kullsyre, som kan erstatte rødvinen til biffen, sier hun.
Som prosecco
Etter at det i 2016 ble lov å selge alkoholprodukter med over 4,7 volumprosent fra egne gardsutsalg, har det blitt stadig flere siderprodusenter i Norge. Bare i Hjelmeland er det nå fire fruktgårder som produserer musserende eplesider i verdenstoppen.
Siderprodusentene i Ryfylke samarbeider seg imellom, og har blant annet hatt felles sidersmaking på restauranten Smaken av Ryfylke i Hjelmeland og stått sammen på Gladmaten i Stavanger. Nå ønsker de å gjøre eplesider fra Ryfylke enda mer kjent, og ikke minst ta opp kampen mot cava og prosecco.
Les mer om den norske sider-revolusjonen HER!
– Nordmenn er opptatt av norsk og kortreist mat, men drikker utenlandsk vin, prosecco og cava. Det ønsker vi å gjøre noe med. Det skal være like naturlig å drikke eplesider som bobler på jentekvelder. Vi jobber også for at restauranter skal tilby siderpakker på samme linje som vinpakker, sier Kvame, som nesten tredoblet produksjonen fra 8000 liter i fjor til 25 000 liter i år.
Mange priser
Også Dan Olav Sæbø, som var den første siderprodusenten i Rogaland, tror at samarbeid med kokkene kan være nøkkelen til det norske matbordet. I starten var mange skeptiske, men når ser han at restaurantene tar inn stadig flere sidervarianter, og vinkelnere har bedre kunnskap om produktene.
– Jeg tror det blir vanligere å kombinere mat og eplesider i tiden som kommer, og på sikt vil det kanskje bli aktuelt å samarbeide med kokker for å produsere spennende smaker som passer ulike retter, sier Sæbø, som selv produserer 27 000 liter eplesider fra Apal Sideri.
Sammen med flere kjente siderprodusenter lenger nord på Vestlandet, har produsenten Eiane Gard blitt nominert til Årets Sider i Det norske måltid. Også Jon Eiane Brandal, som driver gården sammen med kjæresten Eladie Musso, har oppnådd imponerende resultater. Bare en uke etter de lanserte sideren vant Brist gull for «Sider med smakstilsetning» i konkurransen Norges Beste 2022 i regi av bransjeorganisasjonen Hanen.
I tillegg ble de kåret til «Årets nykommer». I juni gikk Brist i tillegg helt til topps i klassen «Perry & flavoured cider – sparkling», mens Fyndig fikk sølv i klassen «sparkling» under årets Cider World Award.
– Vi er stolte og takknemlige for anerkjennelsen vi har fått i konkurranse med siderier fra hele verden. Den beste tilbakemeldingen vi kan få er at folk liker produktene våre og kjøper dem igjen og igjen, sier Brandal, som selger siderne flere steder i Stavanger, ett sted i Oslo og på utsalget på gården.
Nå er det bare at resten av landet oppdager siderens mange fortreffeligheter. ©
