Den spanske Schola-synagogen ble grunnlagt rundt 1580, og er den største av de venetianske synagogene. Venezias jødiske getto regnes som den første i sitt slag, og nå skal gode krefter tas i bruk for å bevare den for ettertiden.
Skyskrapere
Navnet ghetto ble første gang brukt i 1516 om et jødisk boligkvarter nettopp i Venezia. Det lå i nærheten av et kanonstøperi. Ordets opprinnelse er noe uviss, men trolig er det enten avledet av hebraiske ghet, som betyr avsondring, eller fra det italienske ordet for støperi, getto.
Siden har det blitt synonymt for bydeler der bestemte folkegrupper lever mer eller mindre isolert og i dårlige kår, men mest forbinder vi det med forfølgelsen av jødene i Mellom- og Sør-Europa.
En av disse ghettoene lå i Venezia, der jødene var henvist til et eget kvartal nord i byen. Hit kom de på oppfordring fra byens myndigheter, men fikk likevel ikke flytte ut av området. Det førte også til at bygningene der var til dels mye høyere enn ellers i byen.
Noen vil hevde at de første «skyskraperne» hadde sin opprinnelse her, men de blekner sammenlignet med de amerikanske variantene. Ideen om å bygge i høyden var uansett unnfanget.
Store beløp
Nå skal de viktigste byggene i den fenomenale kulturen som oppsto i hjertet av kanalbyen gjenoppstå i ny prakt. I Venezia har nemlig restauratører i nesten to år arbeidet med bygningene. Under dette arbeidet oppdaget de det originale fundamentet til tre av ghettoens synagoger, som regnes som de eneste renessanse-synagogene som fortsatt er i bruk.
Kunsthistoriker David Landau står i spissen for innsamlingsarbeidet for å restaurere synagogene og de nærliggende bygningene. Det gjøres både for Venezias lille jødiske samfunn, som teller rundt 450 mennesker, men like mye for de mange besøkender der.
– Jeg ble slått ut og regelrett fornærmet over tilstanden til synagogene, sier Landau om bakgrunnen for restaureringen.
Landau er renessanse-spesialist, som i 12 år har bodd i Venezia.
– Gjennom århundrene hadde synagogene forfalt til det ugjenkjennelige. De trenger å bli tatt vare på, understreker han.
Landau har til dags dato sikret rundt 50 millioner kroner til restaureringen og forventer at arbeidet kan fullføres innen utgangen av 2023 om resten av finansieringen kommer gjennom.
Et vitnesbyrd
Venezias ghetto stammer fra 1516, da republikken tvang det økende antallet jøder inn i distriktet der de gamle støperiene, eller «geti», lå. Området ble i sin tid stengt for natten, og regnes derfor som den første ghettoen. Området er fortsatt navet i Venezias jødiske samfunn i Cannaregio-området.
Den første synagogen fra 1528 ble bygget av tyske Ashkenazi-jøder. Det ble opprettet flere slike bedehus, som tjente forskjellige grupper, inkludert én for spanske sefardiske jøder og en for italienske jøder.
Ingen er synlig fra gaten, ettersom strenge regler for det ble pålagt av de styrende i Venezia. De tillot for eksempel ikke jøder å praktisere sin tro åpent. Alle synagogene er derfor gjemt bort i de øverste etasjene i de tilsynelatende normale bygningene, som på de lavere nivåene hadde trange oppholdsrom for jødiske familier.
Synagogene har vært i drift kontinuerlig, bortsett fra årene under den tyske okkupasjonen.
Lederen for Venezias jødiske samfunn, Dario Calimani, understreker at restaureringsprosjektet er nødvendig både for å opprettholde det religiøse og kulturelle livet til Venezias jøder i dag, og for å bevare samfunnets historie.
– De er et vitnesbyrd om livet som var her, og det lille samfunnet som fortsatt lever og ånder her, konkluderer han. ©
