Sommeren har vært en eneste lang opptur for store deler av norsk reiseliv, det vil si den delen som har sin virksomhet i Norge. Hoteller utenfor de store byene, samt på de mest populære sommer-reisemålene, trodde vel knapt det de så da bestillingene begynte å renne inn.
Munnbind påbudt
Nå er vi tilbake til hverdagen igjen. De ferierende har dratt hjem, skolene starter opp, jobben, «regninga og renta» kaller.
Før Covid-19 rammet oss så brutalt var det utlendingene som overtok stafettpinnen når de norske sommergjestene hadde dratt hjem. Det skjer ikke i år – og det vil få dramatiske konsekvenser.
Her jeg sitter et sted i det sentrale Italia er det også innbyggerne selv som invaderer de små landsbyene vi nordmenn er så glade i. August er er den store feriemåneden i denne delen av Europa – noe også norsk reiseliv vil nikke gjenkjennende til.
«Corona er her for å bli – og vi må lære oss å leve med det i overskuelig fremtid.»
– Men det er ganske mange franskmenn og tyskere her også, som min trivelige brukthandler i den verdenskjente tuffstein-landsbyen Pitigliano bemerket da jeg var innom for en prat.
Han var glad for besøket, og mumlet noen takksigelser bak munnbindet for at også vi nordmenn fant veien til hans ringe »negozio».
Italienerne opplever nye utbrudd, ikke her vi er, men steder der man hadde håpet at smittefaren var over. Slik er det ikke, og italienerne begynner sakte, men sikkert å lære seg å leve med Corona. I nærbutikken er det selvsagt at du tar på munnbind, selv om innehaveren ikke akkurat følger FHIs tydelige råd om hvilke masker du skal bruke – og hvordan.
Nylig ble det også påbudt med munnbind utendørs mellom seks på kvelden og seks om morgenen. Om du ikke oppfyller kravet risikerer du bot.
Samtidig er italienerne – om enn en tanke mer reserverte enn vanlig – imøtekommende. Da vi kom hit i begynnelsen av august var vi usikre på reaksjonene av vårt besøk. Vi hadde ventet i det lengste, men da det grønne lyset ble slått på gjennom Europa salet vi opp og dro.
Vel fremme lå det på trappen foran huset vårt en kasse med grønnsaker fra naboen vår – sauebonden. Vi var velkomne.
Må ta ansvar
For i enda større grad enn det lokale reiselivet hjemme er italienere, spanjoler, grekere og tyrkere helt avhengig av besøk utenfra. Store deler av næringslivet er giret for det.
I Thailand snakkes det for eksempel nå om en total utslettelse av reiseliv som næringsvei, i et land der det er svært få andre alternativer. Turismen må – om dette vedvarer – bygges mer eller mindre opp fra grunnen av i Smilets land.
For Covid-19 blir ikke borte med det første, som vi håpet. Viruset vil være blant oss lenge.
Litt på den bakgrunn er det en liten gåte for meg at ikke en relativt samstemt organisasjon som EU mye raskere fikk på plass et regime for internasjonalt samkvem. I Europa foregår mesteparten av handelen og reiseliv mellom landene i EU-sonen. Halvparten av verdens reiseliv genereres i Europa, og det er vi europeere som i hovedsak sørger for det.
Når for eksempel Hellas stenger ned – og det knapt er smitte på Rhodos – virker det mer som en panikkhandling enn som en del av en veloverveid, langsiktig plan. Og da dreier ikke min omtanke seg så mye om nordmenn med utferdstrang, men med de hardt pressede familiedrevne hotellene og restaurantene på reisemålene.
Samtidig – når det gjelder Corona – finnes det ingen absolutter, eller perfekte løsninger. Vi må prøve oss frem. Hurtigruten feilet, ikke fordi selskapet valgte å starte opp ekspedisjons-cruisene, men fordi de ikke fulgte smittevernreglene.
Hadde vi derimot blitt enige om på tvers av landegrensene (unnskyld Sverige, mulig dere får rett i det lange løp, men alenegangen gjør samhandling vanskelig) hadde kanskje norske hoteller kunnet forlenge sesongen, og Syden-hungrige fått reise til Rhodos der smitten er under kontroll.
Igjen handler det om at hver og en av oss er enige om hva som skal til, tar ansvar og følger smittevernrådene – om det er her eller tre tusen kilometer hjemmefra. Meteren, god håndvask og munnbind der det kreves er alt som skal til.
Alternativet er total nedsmelting. Corona er her for å bli – og vi må lære oss å leve med det i overskuelig fremtid. På tvers av landegrensene. ©
