Flere ulike vaksiner er klare til godkjenning, og både Russland, Kina, USA og Storbritannia er i gang med vaksinasjoner. Så langt virker det lovende.
Krever flokk-immunitet
Samtidig er det ingen kvikk fiks. En vaksinasjon med to injiseringer av antigen gjør deg ikke immun fra den ene dagen til den andre. Trolig tar det rundt seks uker fra den første sprøyten settes til du er fullt ut dekket og utenfor smittefare. Antistoffene må gjøre kroppen motstandsdyktig mot viruset.
Med andre ord vil dette ta tid. En foreløpig tidsramme i Norge er at de fleste av oss – om alt klaffer – mer eller mindre er vaksinert før sommeren opprinner. Et av spørsmålene som har dukket opp i det siste er ikke om du er beskyttet (ingen vet heller helt om du likevel kan bli smittet i etterkant, eller hvor lenge vaksinen «sitter»), men om du vil kunne smitte andre. Det foreligger ingen gode data ennå som kan bekrefte at det ikke kan skje.
«… at FHI implementerer en slik mulighet (vaksinasjonskort) i en fremtidig smittesporings-app, som også godkjennes internasjonalt.»
Det knytter seg i tillegg usikkerhet til de mange blant oss som ikke kan vaksineres. Gravide for eksempel kan ikke, heller ikke de som risikerer alvorlige allergiske reaksjoner, eller dem som ikke kan ta vaksinen av andre grunner – for eksempel kreftpasienter.
Barn opp til 16 år skal heller ikke vaksineres nå, fordi de ikke har vært inkludert i de kliniske testene av de nye vaksinene.
Hvor lenge immuniteten virker for dem som har vært Corona-positive er også uklart.
Flokk-immuniteten som Sverige gamblet på og langt på vei tapte slår heller ikke inn om mange nok ikke kan eller vil vaksineres. Da risikerer vi at viruset fortsetter å leve blant oss, om enn i mindre omfang. Med langt mindre konsekvenser riktignok, men det vil fortsatt være tilstedeværende.
Den gordiske knuten?
Mye av den grunn kan vi – slik det nå snakkes om i USA – pålegges vaksinasjon. Av den enkle grunn at du representerer en fare for andre om du ikke gjør det, og at det uansett er den raskeste veien til en slags normal.
Er alle med i vaksinasjons-programmet, og Norge får tilstrekkelige mengder, gjenstår det fortsatt noen hindre, særlig for dem som vil ut på reise. Ikke alle landene vi har tenkt oss til har kommet like langt som oss, og holder grensene stengt – eller opprettholder strenge smittevern-regimer.
Et annet hinder – som kan bli den heteste poteten fremover – knytter seg til verifisering. For om du skal ut på reise vil trolig mange land kreve en bekreftelse på at du faktisk er vaksinert.
Løsningen kan være et internasjonalt anerkjent vaksinasjons-kort. I Norge kan du selv printe ut et slikt sertifikat på norsk og engelsk gjennom Folkehelseinstituttet (Sysvak), med navn og fødselsnummer og FHIs logo. Du bare logger deg inn med BankID, og vips så har du det.
Men – i andre land er det trolig ikke verdt papiret det er skrevet ut på, fordi det enkelt kan manipuleres.
Flyselskaper og ikke minst cruiseselskaper vil i fremtiden insistere på en eller annen form for sikker verifisering. I Kina og andre land i Asia er QR-koder på smart-telefoner utbredt – en low tech-løsning uten særlige personvern-utfordringer.
En annen kan være at FHI implementerer en slik mulighet i en fremtidig smittesporings-app, som også godkjennes internasjonalt. For det hjelper lite om vi her på berget er enige om en slik ordning om ikke resten av verden er det.
Med EUs svært trege respons om felles retningslinjer for håndteringen av Corona-pandemien friskt i minne kan et internasjonalt vaksinasjonskort som Brüssel nå vurderer sammen med Verdens Helseorganisasjon (WHO) være på plass et stykke frem i tid. Samtidig kan nettopp et «Corona-pass» være den gordiske knuten vi trenger for å få Europas reiseliv på fote igjen. ©
