Hellas er blant flere EU-land som er avhengig av turisme: En av fem arbeidsplasser i landet er tilknyttet turistindustrien, som står for 20 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP). 33 millioner turister reiste til Hellas i fjor.
Vil lede an
For et land som er såpass avhengig av besøk er det helt avgjørende å kunne åpne grensene jo før jo heller. Det betyr på en rekke utfordringer. Det handler på den ende siden om praktiske ting som temperatursjekk, blodprøver og pleksiglass mellom restaurantbordene.
Turisme står for ti prosent av bruttonasjonalprodukt i EU og tolv prosent av sysselsettingen.
På den andre om betydelige psykologiske barrierer som skal overvinnes. Her kan EU spille en sentral rolle, ikke minst som koordinator for gjenåpningen.
– Det blir nye regler for alt, sier Harry Theoharis, turistminister i Hellas, om EUs bestrebelser på å finne felles regler.
– Vi må ha nye regler for hotellene, nye regler for strendene, nye regler for bassengene, nye regler for frokost-buffeene, nye regler for turistbussene, sier Theoharis til avisen The Guardian.
EU hadde mandag et videomøte der man blant annet forsøkte å trekke litt større linjer knyttet til gjenåpningen. Halvparten av verdens turistmarked er i Europa, og en amputert sommersesong kan koste enorme beløp. For eksempel er 12,3 millioner EU-borgere ansatt i turistindustrien.
På den bakgrunn ønsker EUs turistministre å ta føringen for å få næringen på fote.
– Den nåværende situasjonen kom som en ubehagelig overraskelse for oss alle, men slik vi har gjort tidligere, skal vi sammen komme oss gjennom også denne utfordringen, sa Kroatias turistminister Gari Cappelli da han innledet det uformelle videomøtet.
– Vårt mål, som medlemmer av EU og en del av verdens mest vellykkede turistregion, er å lede an i å få turismen på fote igjen, sier han i en uttalelse etter møtet. Han understreker at reiselivet påvirker den samlede økonomiske gjenreisningen etter coronakrisen.
Det er snakk om enorme beløp som står på spill. Det er for eksempel anslått at turist- og reiselivsnæringen i EU går glipp av mellom 275 og 400 milliarder euro i inntekter som følge av pandemien. Beløpet tilsvarer opp til 4 600 milliarder kroner eller drøyt tre norske statsbudsjett.
Turisme står for ti prosent av bruttonasjonalprodukt i EU og tolv prosent av sysselsettingen.
I enkelte land er andelen langt høyere: Rundt en sjudel av BNP i Portugal og rundt en femdel av BNP og en firedel av sysselsettingen i Hellas.
«Turistkorridorer»
Målet nå er å gjøre det mulig å reise i 2020, tross pandemien. Da må det utarbeide felles regler for reising i Europa, ifølge EU. På det uformelle videomøtet diskuterte ministrene hva som er den beste framgangsmåten for å ivareta bransjen og hva som kan gjøres nasjonalt og på EU-nivå, for å få turismen på fote igjen. Ledigheten stiger raskt, og mange små- og mellomstore bedrifter er utsatt.
– Hvis det stemmer, slik en del eksperter mener, at viruset lever dårligere i varmt vær, kan juli være aktuelt.
På møtet var det bred støtte for ytterligere tiltak og koordinering, og ministrene understreket at næringen må prioriteres i EUs tiltak.
Blant usikkerhetsmomentene for bransjen er hvor lenge land vil holde grensene sine stengt og hvordan reisemål kan gjenåpnes. I Tyskland vurderer man å bare la hotellene gå for halv kapasitet. I Italia har det kommet forslag om å skille strandstoler og restaurantbord med pleksiglass.
– Vi kommer til å måtte holde avstand lenge mens vi venter på en vaksine. Disse eksemplene viser at det tenkes kreativt for å prøve å redde en utsatt bransje, sier turismeforsker Ulf Sonntag til Deutsche Welle.
Kroatia, som var vertskap for mandagens møte, og hvor en seksdel av BNP kommer fra turisme, har allerede begynt å snakke om å åpne for tilreisende fra enkelte land. I første omgang vurderer de å slippe til tsjekkere, som utgjør rundt 700 000 av de 20 millionene som gjester landet årlig.
Dersom man finner en trygg løsning med såkalte «turistkorridorer» kan den utvides til å gjelde turister fra andre land, men ikke land som har mer coronasmitte enn Kroatia.
Flere land har myknet opp de strenge portforbuds-reglene de siste dagene, men ifølge turistminister Theoharis tar det en måned fra de strengeste tiltakene er avsluttet til en kan åpne opp for turisme igjen.
– Hvis det stemmer, slik en del eksperter mener, at viruset lever dårligere i varmt vær, kan juli være aktuelt, sier turistministeren.
Hver sin «bås»
Tysklands utenriksminister Heiki Maas advarer på sin side mot å åpne grensene for tidlig og ikke ødelegge «de siste ukenes hardt oppnådde suksess» i Europa. Han sier Europa må gjeninnføre friheten til å reise «så raskt som mulig, men så ansvarlig som mulig».
– Et europeisk kappløp om å være først ute og åpne igjen for turister, vil bare føre til at det blir tatt unødvendig risiko, sier Maas til avisen Bild am Sonntag.
– Vi har erfart hva smitteansamling på et populært feriested kan medføre av smittespredning, sa Maas.
Flere hundre personer skal ha blitt smittet av coronaviruset på det populære østerrikske skistedet Ischgl i Syd-Tyrol. Skituristene brakte smitten tilbake til sine hjemland, som Norge og Island.
Et av de hardest koronarammede landene i Europa, er Spania. Dit reiser vanligvis mellom 70 og 80 millioner personer hvert år.
Landet har noen av verdens mest besøkte byer og ferieområder. Bare til Barcelona kommer det over 30 millioner turister årlig, og det kan bli trangt både på gater og barer i høysesongen.
Den spanske miljøvernministeren Teresa Ribera sier det er viktig å vite hva man gjør.
– Det må være klare retningslinjer og beredskap. Bedrifter og fagforeninger er allerede i gang med å se på hva dette innebærer, slik at vi ikke unødvendig øker risikoen, sa Ribera i helgen.
Hun pekte på at det er svært viktig å unngå at for mange er på samme sted samtidig. Det kan gjøres ved hjelp av midlertidig utvidede fortau, varierende åpningstider og at fastboende som kan jobbe hjemmefra fortsetter med å gjøre det.
Den spanske turistministeren Reyes Maroto har tidligere sagt at både spanjoler og andre må belage seg på annerledes strandbesøk i år, hvor krav om avstand og håndhygiene blir innført.
Foreløpig har myndighetene ikke kommet med driftsregler for hoteller, barer og restauranter når de åpner igjen.
I Madrid diskuterer bransjen et sertifikat som skal vise at hotellet følger strengest mulige anbefalinger. Dette innebærer nye og strenge rengjørings-rutiner av rom og fellesarealer. Frokost-buffeer erstattes av personlige frokost-kurver, og antall bord reduseres betraktelig.
Pleksiglass vurderes mellom bordene, så hver gjest eller hvert følge får sitt egen «bås». Kelnere vil være iført hansker og munnbind.
Krever solidaritet
På et av Madrids luksushoteller vurderes det å innføre testing av gjestene ved ankomst, slik at man kan leve opp til en «corona-fri-garanti». Alle vil få et velkomstsett bestående av hansker, munnbind og flasker med hånddesinfisering.
Det er behov for en ny «Marshall-plan».
Men slike tiltak er kostbart, og det er først og fremst de største hotellkjedene og mest lønnsomme restaurantene som har ressurser til dette.
En utfordring i flere land vil være at ulike steder kan ha ulike lokale regler, alt ettersom hvordan man vurderer faren for smitte. Det kan gjøre det komplisert å reise rundt, eller komme seg fra en flyplass til feriemålet hvis disse ligger et stykke unna hverandre.
Verken Italia og Frankrike har indikert når begrensningene på bevegelse innad i landet vil bli lettet på.
De såkalte «turistkorridorene» understreket Kroatias turistminister Gari Cappelli må gjøres i samarbeid med eksperter for å utarbeide sikkerhetskriterier og -tiltak, og at det må være felles regler for reiser på land, vann og i lufta.
Medlemslandene er enige om at turistsektoren må være blant områdene som får høyest prioritet, og det er bred støtte for ytterligere tiltak og økt koordineringsansvar hos EU.
Det etterlyses også en løsning for å få refundert pakkereiser, og EU-kommisjonen oppfordres til å jobbe med et felles juridisk rammeverk som skal gi midlertidig fleksibilitet og en rettferdig balanse mellom operatører og forbrukere.
– Vi trenger enorme midler for å komme oss gjennom denne krisen. Det er behov for en ny «Marshall-plan». Men denne krisen krever først og fremst solidaritet. Ingen land kan komme seg gjennom denne krisen alene, sier EU-kommissær Thierry Breton, som har ansvar for det indre markedet.
