Paganella (2125 moh) er langt fra den høyeste fjelltoppen i Dolomittene. Men befinner du deg som vi gjorde en senvinterdag i den koselige fjellandsbyen Andalo spiller det mindre rolle.
For som regel er det nok med snø i dalførene rundt.
Og skulle det for en gangs skyld ikke være tilstrekkelig med pudder vil mange som kommer hit hevde at det holder lenge med en spritz i ettermiddagssola på et av Andalos mange vannhull.
Den varme ettermiddagssola setter ofte fjelltoppene – med nevnte Paganella som diamanten i kronen – i en rosa brann du skal lete lenge for å oppleve maken til.
Våren på vei
Få ting slår det å rase nedover fjellsidene rundt Andalo på ski. Omgivelsene er praktfulle, og det er flust med vannhull eller hyggelige spisesteder om du skulle trenge en liten hvil. Eller matbit.
For å komme enda tettere på naturen i Brenta-massivet velger mange å gå utenfor løypene. Det finnes flere muligheter, men det krever en viss kunnskap om naturens beskaffenhet. Du bør helst ikke sette avgårde uten å ha med en kjentmann.
Da er det enklere med truger. Du bør riktignok velge en kjent trasé, eller gjøre som oss og ta med en guide. For få opplevelser bringer deg nærmere kjernen i alpeopplevelsen enn en snøvandring i skogen.
I bekkefaret vi krysset en halvtime etter avgang fra Andalo klukker det lystig i de små bekkene som har kommet til liv. Vi er langt ut i mars, og våren er på vei.
En gren spretter plutselig opp med et svisj når vekten av snøen ikke lenger er nok til å holde den i spenning. Ellers er det stille.
| 
| 
