Allerede for to tusen år siden etablerte romerne en garnison der Wien i dag ligger, som fikk navnet Vindabona. Som ellers rundt i det vidstrakte riket brakte romerne med seg kunsten å dyrke vin, og selv om okkupantene etter hvert ble fortrengt av blant annet kelterne, forsvant ikke vinrankene.
I dag er vinproduksjonen i åsene rundt Wien en av byens store attraksjoner. Den som ikke har vært på en klassisk, wienersk vinstue – heurigen – har ikke fått med seg en av byens store og utvilsomt hyggeligste attraksjoner.
Vannhodet
Det første du bør gjøre under et besøk er derimot å oppsøke området rundt Stefansdomen, kirkebygget hele byen dreier rundt. Dette er verdens tredje høyeste katedral, som ble påbegynt allerede i 1359, og som synes å være under kontinuerlig rehabilitering. Herfra ligger mange av severdighetene i behagelig gåavstand.
Når du har vandret over den gamle brosteinen rundt Stefansdomen, og gjort deg litt kjent med byens historie, er det med en berusende følelse av nostalgi du besøker monumentale bygninger som keiserpalasset Hofburg, det gedigne rådhuset i nygotisk stil, de monumentale kafeene og sommerpalasset Schönbrunn i utkanten av byen. For selv om keiserdømmets tid er forbi står mye av prakten tilbake.
Under habsburgernes styre utviklet Wien seg til å bli en av Europas mest sentrale byer, en kulturhovedstad som samlet musikalske størrelser som Mozart, Beethoven og Brahms. Fra et mindre hertugdømme på 1100-tallet vokste Østerrike opp gjennom århundrene ut over sine grenser, og ved utbruddet av Første verdenskrig var landet et imperium med nesten 60 millioner mennesker.
Onde tunger vil hevde at Wien ikke har tatt inn over seg at Østerrike var på den tapende siden etter både Første og Andre verdenskrig, og fremdeles oppfører seg som den storheten den en gang var.
«Østerrikes vannhode» skal også forklare noe av den wienerske selvbevisstheten.
Men det er også en stor del av sjarmen. Lagene av historiens støv, som ligger på mye av det du kan oppleve i Wien, er etter min vurdering den største attraksjonen. Det er av og til som å vandre i et levende museum. Gatene bak Stefansdomen, for eksempel, der Mozart bodde i noen år mens han var på sitt mest kreative, eller det gamle jødiske kvarteret mellom domen og Wienerkanalen.
