Da portugisiske sjøfarere nærmest på slump gikk iland på den ubebodde øya langt ut i Atlanterhavet kunne de knapt tro hvor grønn og frodig den var. En attraksjon som fortsatt trekker millioner til Madeira.

Beste av to verdener

Øygruppen som også omfatter Porto Santo ligger nord for Kanariøyene – rett vest for Nord-Afrika. Men der Tenerife og Lanzarote virker tørre og ofte ugjestmilde er det som om alt kan gro på Madeira.

FIN TUR: Det norske paret Martine Wessel og Lars G. Ersvik synes vandringen fra Rabaçal til Lagoa das 25 Fontes var en fin introduksjon til mulighetene på Madeira for den som vil være litt fysisk aktiv.

– Nesten forbløffende hvor frodig det er her, sier det norske paret Martine Wessel og Lars G. Ersvik.

Vi har forlatt en forblåst fjelltopp og begitt oss ut på en vandring i en gruppe på rundt ti nedover et dalføre som snor seg gjennom terrenget. Jo lengre ned i det vi kommer jo frodigere blir det.

Fotturer er blant Madeiras største attraksjoner, særlig de som går langs de menneskeskapte vannings-kanalene – levadas. De finnes det mer enn 2000 kilometer av på øya, og ble laget for å føre vann fra det fuktige vest og nordvest til de mer solrike jordsbruksområdene i sør og sørvest.

Mange av stiene langs kanalene er godt tilrettelagt. Du kan velge en som passer for deg, men det finns også mer utfordrende turer.

– Denne er jo ganske lett, men omgivelsene er praktfulle, sier Martine, som kom til Madeira både for å være aktiv og slikke litt sol.

For det er det også mye av. Madeira har flere klimasoner, og i sørvest er det mer sol og tørrere enn i nord.

– Det beste av to verdener i grunnen, mener Lars.

Mystisk slør

De første sjøfarerne som kom til øya og fortalte andre om den bemerket det faktum at den var full av trær. «Isola della Lolegname» står det på et genovesisk kart fra 1300-tallet. Den skogkledde øya, som på portugisisk fikk kortformen for «tømmer» – Madeira.