ROMANTIKK: Noen ganger spiller musikken andrefiolin på musikkfestivalene.

Som så mye annet startet det over en øl…

Det høres som en scene i Pondus, der Jokke og kumpanene drodler over tilværelsen, og kommer på at – joda – en rockefestival hadde vært noe.

Nå går det gjerne ikke slik gutta vil, men på den lokale puben på Husøy ble det ikke bare med praten. Her skred man til verket.

– Reisen ut hit er halve opplevelsen…

De fikk Dum Dum Boys øverst på plakaten første året, som skulle vise seg å være et lykketreff. Målet var et par hundre betalende. Det kom mer enn tusen, mot alle odds og trender.

– Det viste at man var inne på noe, at det trigget et eller annet i folk, sier tidligere festivalsjef Anita Overelv når hun forteller historien om Trænafestivalens tilblivelse.

Mer enn femten år senere omsetter festivalen for godt over ti millioner kroner, og mer enn 2000 mennesker oversvømmer den lille øya den langhelgen festivalen går av stabelen.

Trænafestivalen har blitt et lite, usannsynlig og ganske lukrativt eventyr.

Fellesskapsfølelsen

Havet er gavmildt i denne delen av verden. I tusenvis av år har hval, skrei og annen fisk boltret seg i farvannene rundt Husøy, Selvær, Sanna og Sandøy – de fire hovedøyene som utgjør Træna kommune.

Norges eldste fiskevær ligger 33 nautiske mil vest for Sandnessjøen. Du ser det ikke fra land, så det krever litt innsats for å komme seg dit.

Den karakteristiske Trænstaven som strekker seg 338 meter over havet på øya Sanna viser vei, og kommer du ikke ut dit på egen kjøl er det andre muligheter for transport ut til festivalen.

– Reisen ut hit er halve opplevelsen, som et knippe festivalgjengere vi traff på lokalbåten M/V Gamle Helgeland forklarte meg.