I videre forstand var det elementene som forente kokken og hundekjøreren, i en felles forståelse av at det er den ville naturen og rotekte opplevelser besøkende kommer til toppen av Europa for å oppleve.

– Det ble jo utfordrende i starten, og jeg måtte spe på hundekjøringen med strøjobber.

– Når de har kommet så langt vet de hva de vil ha, som Trine understreker.

Akkurat som henne.

Utfordrende start

Førskolelæreren Trine møtte Johnny da han jobbet på Sorrisniva, den store reiselivs-motoren i denne delen av landet. I det som den gang het Alta Friluftspark ved Altaelva like nord for Trasti&Trine hadde Johnny opparbeidet seg et betydelig renommé som kjøkkensjef, og det var på en av sine hundespann-turer at Trine stakk innom for å forhøre seg om billig mat.

– Ikke til meg, men for hundene da, ler hun når hun forteller historien om hvordan de to fant sammen.

Avskjær av fisk er populær hundemat, og på Sorrisniva selges det tonnevis med laks til alle besøkende som er der for å reise ut på snøscootertur, bo i ishotellet eller dra i båt opp Altaelva.

Samtidig er hundekjøring stort i denne delen av Norge. Med de fenomenale forholdene som ramme er det over flere tiår bygget opp en unik hundekjørings-kultur her, som på sett og vis kulminerer i verdens nest lengste løpskonkurranse for hundespann, Finnmarksløpet, som arrangeres i Alta.

“Ute daler små, tørre snøfnugg til bakken. Det spraker på peisen, og utenfor kan vi høre svake hundeglam.”

For friluftsfolk av den mer utagerende sorten er bygda – også omtalt som Nordlysbyen – med andre ord veldig attraktiv.

Men Trines interesse friluftsliv startet lenge før hun kom til porten av Finnmarksvidda. På slutten av 1990-tallet dro hun til Alaska med sin amerikansk ektemann, men da de to barna deres ble store nok føltes USA utrygt og de valgte å dra til Norge.

I 2005 kom de til Alta. Så ble paret skilt og økonomisk sto Trine på bar bakke. Hun var imidlertid blitt såpass oppslukt av hundesporten at hun i det små hadde begynt å arrangere turer for turister. Finnmarksløpet fikk hun også prøvd seg på.

Så møtte hun Johnny, og tok steget fullt ut for å teste ut om det var liv laga med hundekjøring på heltid.

– Det ble jo utfordrende i starten, og jeg måtte spe på hundekjøringen med strøjobber, blant annet som lærervikar og fjøsavløser, forklarer hun.