For det startet ikke så bra: Mens sol og varme vinket oss farvel i Oslo ble vi møtt av styrtregn og åtte grader i Dubrovnik. Lavtrykkene sto i kø ute i Adriaterhavet, og selv kapteinen på den vel 60 fot lange motorseileren Ika vi skulle på oppdagerferd med uttrykte en viss bekymring for ferden ut på havet.
– Men kanskje hvis vi kommer oss ut i skjærgården blir det bedre. Du vet, været har en tendens til å bli hengende fast inne i fjellene, forklarte han på sin karakteristiske, stakkato engelsk, og ba mannskapet kaste loss.
Regnet skulle slett ikke hindre oss i å få en trivelig sjøreise, om han fikk viljen sin. En godt bestykket bar samt en raus kokk var godt forberedt på uvær.
– Skål! ropte kapteinen fra styrhuset da vi tok for oss av skipets forråd av ulike styrkedråper.
Vi var slett ikke vanskelige å be.
Full fres
Kroatia er et land det er lett å like, særlig hvis du ferdes langs kysten. Landsbyene er inntagende, og du reiser ikke i flokk. Dubrovnik kan nemlig være en prøvelse midt i turistsesongen. Da er trengselen innenfor i de små, trange smugene påtrengende, og det er en lettelse å komme seg ut på havet, bortenfor de høye, verdenskjente bymurene.
“Temperaturen i vannet er slett ikke ille, forrige ukes hetebølge har sørget for det.”
Etter flere dager med regn hadde selv kroatene fått nok.
– Jeg skjønner ikke bæret, forklarte en mildt oppbrakt Marko, som aldri hadde opplevd maken til regnvær. Han fraktet meg inn til Dubrovnik etter den vel tre timer lange flyreisen fra Oslo, og unnskyldte seg hele veien inn til sentrum.
– På denne tiden av året ligger temperaturen sjelden under 25 grader.
Som enhver kystnasjon kan været skifte fort ute på havet også i Kroatia, men de mange små og store øyene ligger som solid vern mot uvær. Du skal heller ikke ferdes langt før du finner en innbydende havn med en taverna eller to, noe som har gitt støtet til en omfattende næringsvei på kjøl.
Vårt første stoppested er øya Mljet, bare noen timers gange i knappe åtte sjømils fart nord for Dubrovnik. Foran oss – over Mljet og ut mot det åpne havet – begynner skylaget å bryte opp, og når Ika legger til i havna, utenpå fire andre cruisebåter, er regnskyene som forduftet.
På nabobåten er festen i full gang, musikken dundrer ut over havna idet et par seilbåter siger inn og fortøyer på andre siden av den halvmåne-formede strandpromenaden. Kveldsolen blinker til oss i sjøen, som duver oljeaktig og innbydende. Temperaturen i vannet er slett ikke ille, forrige ukes hetebølge har sørget for det.
– Vi møtes til morgenbad før frokosten i morgen tidlig, tøffer jeg meg overfor resten av mannskapet.
Jeg blir den eneste som stiller.
God mat og drikke
Mljet er mest kjent for sin 3 100 hektar store nasjonalpark i den nordvestlige enden av øya, fredet på grunn av den rike floraen samt de to spesielle lagunene på til sammen 170 hektar. Her i skogene og langs strandkanten kan du sykle eller vandre fritt, men mest frister det å bade på en dag som tegner til å bli bare bedre og bedre.
På dag to skinner sola nemlig fra skyfri himmel, og det spennende, nærmere 900 år gamle benediktinerklosteret ensomt beliggende på en øy i den største lagunen får ha meg unnskyldt: Den mest forfriskende opplevelsen er utvilsomt svømmeturen i lagunen litt senere på dagen. Vår guide og følgesvenn Daniel Hauptfeld er slett ikke uenig.
– Det var vel akkurat hva vi trengte, sier han halvtimen senere, når sola tørker våre bleke nordiske kropper, og vi vandrer oppstemte tilbake til båten.
Ika er et av et 20-talls motorseilere i operatøren Katarina Lines omfattende portefølje. Selskapet, som ble startet omtrent på kjøkkenbenken av Daniels mor Katarina, frakter besøkende rundt i hele Kroatias omfattende øyrike, og er et av de mest velrenommerte i sitt slag. Lugarene er ikke av det mest luksuriøse slaget, men du har alt du trenger, inkludert dusj. Det innebærer også to soldekk samt en bysse som i hvert fall på vår tur ikke lå noe tilbake for det jeg fant på tavernaer inne på land.
– Du skal ikke gå rundt og være sulten på våre cruise, forsikrer Daniel meg, som for sikkerhets skyld har tatt med seg en gedigen utgave av den typiske kroatiske spekeskinken – prsut. Enkel og vanedannende sikringskost.
Skinken får – sammen med den medbrakte vinen og kaldt øl på fat – raskt ben å gå på.
”En godt bestykket bar samt en raus kokk var godt forberedt på uvær.”
