Et land fullt av moro – og mat

Kompisene plukker opp det som er igjen av fisk i sanda eller i nøtene. Dagen er allerede på hell og de innser med ett at at de kanskje må skynde seg.

– No rush man, sier et par av kameratene, som trekker inn i skyggen under palmene og tenner seg en sigarett hver.

Hva er vitsen med å leve og bo på Tobago om du stresser, liksom? No stress Island skal tross leve opp til økenavnet.

Livet er lime

Som den sørligste av De vestindiske øyene i Det karibiske hav er Trinidad og Tobago bare 11 kilometer i luftlinje fra Venezuela. Det ser ikke ut til å bekymre de 1,3 millioner innbyggerne på øyene nevneverdig, selv om de ofte får ubudne gjester fra den mer eller mindre fallerte latin-amerikanske staten på fastlandet.

– Vi har det i grunnen ikke med å bekymre oss, annet enn om vi går glipp av «liming», som sjåføren og guiden vår Mr. Nick forklarte under en kjøretur gjennom den ståkete hovedstaden Port of Spain.

På Trinidad og Tobago handler det meste om nettopp liming. Liming – fra engelske lime, og det å fordrive tiden under et sitrontre –  er å ta livet med ro, henge sammen med venner, danse og feste. På Tobago er det liming det meste stort sett handler om, og det kan for de fleste synes som om den daglige donten på jobb bare er en transportetappe til neste lime.

Det var også slik vi havnet i bakgården hos Gail, som inviterte til mat og musikk en het fredagskveld etter at regnet hadde drevet oss bort fra stranda. Grillet kylling, tigerreker, velsmakende stuinger og salater, og plenty med kald Carib (øl).

– Liming is life, mener Gail, og etter en kveld i hennes favn er det lett å gi henne rett.

Liming er livet på Trinidad og Tobago.

Velsmurt

På sin tredje reise vestover  – i 1498 – kom Kristoffer Columbus til «treenigheten» – som Trinidad betyr på spansk. Det var de karakteristiske tre fjelltoppene som ga han ideen til navnet, mens sigarformete Tobago selvsagt ble hetende «tobakk».

De første urinnvånerne på øyene i Karibia kom muligens dit fra fastlandet via Trinidad for mer enn 7000 år siden. De ulike stammene ga seg ikke uten sverdslag da spanjolene for alvor begynte å kolonisere området 30 år etter Columbus’ besøk. 

De griske kolonistene skulle først og fremst sørge for kontroll over innløpet til den mektige Orinoco-floden i dagens Venezuela. Det ble starten på en blodig tid i landets historie, der verdens store koloninasjoner kjempet om kontrollen over Karibia og Nord- og Sør-Amerika. 27 ganger gikk for eksempel Tobago frem og tilbake mellom ulike erobrere.

Spania klorte seg fast, men stadig nye immigranter fra andre land bosatte seg der, mange på oppfordring av den spanske kronen. Franskmenn, skotter, irer, tyskere, italienere og ikke minst engelskmenn – særlig etter at de til slutt annekterte Trinidad, i 1802.

Og syrere.

– De begynte å komme for vel hundre år siden, forklarer Mr. Nick, som selv virker å være en hybrid av alle kulturene som har feid over øya i århundrenes løp.

– De er flinke til å jobbe, de er entreprenører av natur, og mange bor i de flotteste nabolagene her, sier han videre med tydelig anerkjennelse i stemmen – og på en merkelig blanding av engelske dialekter – ispedd kreol – som det tar litt tid å bli klok på, og forstå.

Som flere andre på denne siden av Atlanterhavet kom disse kristne araberne fra Levanten til Trinidad på grunn av religiøs forfølgelse. I Trinidad og Tobago fant de muligheter de knapt kunne drømme om i hjemlandet.

– Vi er heldige, innrømmer Mr. Nick når han beskriver dagens situasjon i landet.