En gang førte alle veier til Andermatt – på den tiden det var få og ganske så kronglete transportveier gjennom Alpene.

Treffsted bak gardinene

KJENTMANN: Bänz Simmen.

Mannen som på denne måten løfter Andermatt ut av fortidens mørke er den eiendommelige, tidligere snowboard-stjernen Bänz Simmen. Den kortvokste, firskårne mannen som i det daglige angivelig står bak disken i den ditto pussige «landhandelen» Kiosk 61 er en institusjon i disse traktene.

Det skyldes ikke bare hans uendelige viten om alt som handler om Andermatt og området rundt. Bänz har stått i bresjen for mye av utviklingen av skistedet, både som snøbrett-pioner (han grunnla i sin tid den sveitsiske snøbrett-føderasjonen), og utvikler av landets sykketurisme.

For å nevne noe.

Det er litt underlig å oppleve en evig rastløs sjel som Bänz bak disken. Den lille butikken hans minner mest om et treffsted bak gardinene i det gamle Øst-Tyskland. Inntrykket forsterkes av en tilårskommen bakelitt-telefon på en – forsiktig sagt – «travel» arbeidspult.

Men så markedsfører han jo også hjørne-sjappa som «internett-kafé».

Jeg mistenker Bänz Simmen for å bruke kaféen som et slags skalkeskjul. For det han foretrekker mest av alt er å vandre rundt i fjellene – med eller uten gjester.

Og fortelle historier til alle som er interessert. De er det mange av, skal det vise seg.

Det er ikke uten grunn av det lokale turistkontoret pekte oss i hans retning.

Usminket

SE OG BLI SETT: Selv midt på vinteren er det mulig å ta lunsjen ute i det fri, som her på Gütsch by Markus Neff.

Tilbake til historien om Andermatts stilling som sentralt veikryss. Gjennom flere tusen år tok ulike folkegrupper seg gjennom Urseren-dalen, men det var walserne – et folkeslag som forlot sine hjembygder i Wallis i Sveits på 1200- og 1300-tallet og slo seg ned i ubebodde fjellstrøk – som for alvor utnyttet landsbyens topografiske plassering. Fra Andermatt sprer syv dalfører seg i ulike retninger, blant annet sørover til Italia, nordover mot Tyskland og vestover til Frankrike. 

Av den grunn ble reisende tvunget til det lille, frodige platået mellom fjellene.

– Walserne var praktiske og ikke minst effektive, mener Bänz.

Underveis i fortellingen har vi vandret fra «den nye byen» til Andermatts gamleby, som minner om mange av de andre klassiske stedene i alpene. 

Tilsynelatende, for ikke bare tilførte walserne området en spesiell entreprenørånd. De utviklet også en egen byggeteknikk, som de lærte på sine mange vandringer.

– De hadde en sterk utferdstrang, og tok til seg alt de opplevde på reisene sine – kultur, språk og handel. De ble et slags «internett før internett», mener Bänz.