Se, den rører på seg!
Guttungen er på vei over sperringen til det rundt fem ganger ti meter store bassenget idet faren i siste liten får tak i nakkeskinnet hans.

Det er tablået som forestiller en norsk havneby, med alt fra den travle havnearbeideren og vinsjan på kaia, til den lille krabben på havbunnen, 12-åringen roper opp om.
Vi står i grunnen alle som fjetret og kikker på det knapt to centimeter lille dyret, og de tomme-høye menneske-modellene som på finurlig vis beveger seg nesten skremmende livaktig.
Lekeland for store og små
Miniatur Wonderland i den nå UNESCO-beskyttede bydelen Speicherstadt i Hamburg er en merkelig, fascinerende opplevelse. Du legger knapt merke til inngangen utenfor den monumentale mursteins-bygningen ved elven. Innenfor er imidlertid trengselen på bristepunktet under det lave taket.
Klarer du likevel å karre deg til det første tablået er du solgt. Da blir du bare stående i stum beundring over de små og litt større modellene det har tatt mer enn en halv million arbeidstimer å lage.
– Vi fikk to millioner mark i oppstartstøtte, og hadde forhåpninger om 100 000 mennesker første året, forklarer Sebastian, som viser oss rundt i kaoset.

Hittil har mer enn ti millioner besøkende vært innom.
Det var etter et besøk i en liten butikk med modelljernbaner i Zurich for rundt 25 år siden at Frederic Braun fikk ideen til miniatyr-eventyret.
– Vi skal bygge verdens største minijernbane, proklamerte en entusiastisk Frederic til den langt mer skeptiske og stoiske tvillingbroren Gerrit.
Ideen beveget seg etter hvert bort fra ideen om kun en mini-jernbane.
– Ideen ble å skape en verden som kunne inspirere både menn og kvinner – og få barna til å hvine, som Gerrit uttrykte det etter å ha gått noen runder både med seg selv, broren og investorene.