Av Italias 20 fylker er ingen så små og ukjente som Molise. Klemt inne mellom Lazio, Campania, Puglia og Abruzzo – rett øst for Napoli – er området som et Italia i miniatyr, gjemt borte fra hordene av besøkende som flokker seg sammen i de mer kjente delene av støvelen.
– Ikke i bakevja, bare litt anonym, ville jeg kanskje svart som stolt innbygger av denne italienske avkroken.
Kjempet med kampesteiner
– Molise har et landskap som aldri hviler, skrev forfatteren Francesco Jovine om hjemtraktene sine – det kuperte landskapet med dramatiske juv og svingete veier, avsides fornminneruiner og høytliggende landsbyer.
De mange krappe svingene er til å bli svimmel av, men er vel verdt å forsere når de fører deg til vakre landsbyer som Scapoli, hjembyen til den italienske sekkepipen – zampogne.
Scapoli klorer seg stolt fast på en fjelltopp dypt inne i Molise. Den har i følge vår veiviser også et yrende folkeliv, men i dag er det mistenkelig stille i gatene. Bare en og annen innbygger har dristet seg utendørs. Inne fra et par vertshus hører jeg dempede stemmer, som om det er noe på gang.
– Dette er nok ikke et sted for de store partyene, innrømmer en av innbyggerne vi møter på veien inn til sekkepipemuseet, som er en labyrint av rom og korridorer i hjertet av Scapoli.
Museet er en liten svir for musikkinteresserte som søker det sære. Morsommere for oss mer moderate er avdelingen for okkupasjonshistorie. I og rundt Scapoli ble det utkjempet voldsomme kamper mellom fascistene, i kompaniskap med nazistene, og hærstyrker fra vestmaktene. Etter det blodige oppgjøret samlet mange av innbyggerne i og rundt Scapoli på etterlatenskapene – uniformer, miner, granater, hjelmer og skytevåpen – og med årene var det nok til å åpne dette lille museet, dedikert til ære for alle de falne på begge sider.
| 
| 
