Hurtigruten seiler også på verdenshavene. Vestkysten av Grønland er et av reisemålene du sent vil glemme.
Jimmy Hymøller myser innover land. Solen skinner fra skyfri himmel, luften er tørr og varm, og på dekk serveres det kald øl til passasjerene.
FASCINERT: Danske Jimmy Hymøller er dypt fascinert av den arktiske naturen, og den inuittiske kulturen på verdens største øy.
Den barske turguiden minner mer om en staut skuespiller fra en eller annen dansk tv-krimserie, enn det han var for inntil noen år siden – barneskolelærer i den lille inuitt-bygda Itilleq på Grønlands vestkyst han nå er kommet tilbake til.
– Rett utenfor her ble det for ikke lenge siden skutt en isbjørn. Livet på kysten er tøft, ikke la deg lure av godværet, sier Jimmy barskt idet jeg slutter meg til ham ved rekka. I det solbrune ansiktet er det lett å se at det var nettopp eventyret i sivilisasjonens ytterkant som rykket han ut av en komforten og likegyldigheten i hjemlandet Danmark.
– Jeg blir nok aldri ferdig med Grønland!
Kaffemik i Itilleq
Jimmys hjertesukk er lett å forstå på en dag som denne, men det er ikke vanskelig å forestille seg en annen og langt vanskeligere hverdag. Små, isolerte lokalsamfunn som Itilleq, med knapt hundre innbyggere, må være selvberget store deler av året. Lenge måtte ferskvann hentes i båt inne på fastlandet, og det er langt til nærmeste sykehus. Eller en restaurant for den del.
– De er i grunnen overlatt til seg selv, sier Jimmy.
Det var fascinasjonen for livet på isen som trakk ham til Grønland. Jakt etter sel og andre opplevelser, ville turer i hundespann over de uendelige viddene av is og snø – det rene og jomfruelige.
– I starten tok jeg ikke inn over meg at samfunnet var i stor endring, med de enorme utfordringene det byr på, forklarer Jimmy, som bodde i over syv år i Itilleq, og fortsatt nyter stor respekt blant lokalbefolkningen. Mye takket være ham har flere av dem åpnet dørene for oss og inviterer inn på «kaffemik» – grønlandsk for kaffe og småkaker.
– Da jeg kom hit var barna overlatt til seg selv. Foreldrene viste ingen omtanke for skolen, de kunne knapt lese selv. Å få dem engasjert var den største utfordringen, sier Jimmy, som nå bor i Grønlands nest største by Sisimiut noen mil lengre nord langs vestkysten.
RITUAL: Tradisjonen tro blir Janus Chemnitz Kleist (t.v.) og Jimmy Hymøller døpt under passeringen av polarsirkelen av selveste kong Neptun.
KJØTTMARKED: Hval- og selkjøtt er fortsatt en viktig del av kostholdet på Grønland, og selges gjerne fra enkle boder.
BRUKSHUND: Grønlandshunden er fremdeles en viktig del av den lokale kulturen.
EFFEKTIV: MS Fram er ikke større enn at den kommer tett på lokalsamfunnene langs grønlandskysten. I tillegg er tilbringertjenesten meget effektiv, som gjør at man kommer seg på de ulike ekspedisjonene relativt raskt sammenlignet med større cruiseskip.
Inuittene ble på kort tid kastet inn i storsamfunnet, rett fra en jakt- og fangstkultur med flere tusen år lange tradisjoner. Endringen skjedde med store sosiale problemer som resultat, i likhet med tilsvarende samfunn på andre breddegrader.
– Gradvis engasjerte foreldrene seg, noe som også bidro til å dempe de sosiale problemene med vold og alkoholisme. En stund var det så jeg vurderte å banke opp kona og barna for å føle meg som en av dem, humrer Jimmy, men alvoret ligger rett under overflaten.
Selvkontrollen fikk store utfordringer i møtet med en kultur i full oppløsning.
Oppe hele natten
For den vanlige reisende er det ikke enkelt å komme seg til Grønland, den enorme, isdekte øya nordvest i Atlanterhavet. Den må ha fått navnet sitt på en dag som denne. Isbergene duver nesten uvirkelig som enorme, asymmetriske sukkerklumper, men innimellom de renskurte bergene inne på land skimrer gressbakkene irrgrønne.
Hurtigruten er en av få transportalternativer til denne delen av verden. Det finnes ingen veier mellom stedene. All transport er sjøverts, i tillegg til et og annet fly og helikopter til de største byene.
– På en tur innom den nedlagte gruvebyen Qulissat for noen år siden fant vi et rykende ildsted, et rødt pledd og et speil, forklarer britiske Simon Bottomley, for anledningen ekspedisjonsfotograf og ihuga Hurtigruten-entusiast.
– Det stammet fra et par jegere, som dukket opp etter hvert fra et av de ramponerte husene. Den ene av dem var alvorlig skadet, den andre hadde lenge forsøkt å skaffe hjelp. Hva hadde skjedd om ikke vi hadde kommet? undrer Simon fortsatt, og lar spørsmålet henge i luften.
Natterangling er en typisk øvelse på Grønlands-ekspedisjonene. De færreste vil gå glipp av noe.
– Samfunnene her er skjøre, men menneskene robuste, konkluderer londonfotografen.
Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS Fram har i flere år seilt mellom Kangerlussuaq innerst i Søndre Strømfjord i sør, til Uummannaq og Ukkusissat i nord. Er forholdene ekstra gode går turen også innom den mektige Isfjorden, der brearmen kalver isfjell som i noen tilfeller strekker seg mer enn hundre meter til værs. Denne gang er været for usikkert, og isbergene for tette.
– Dette er en reise man tar en gang i livet, konstaterer Arne Holmen fra Randøy nord for Stavanger. Et par kvelder før vi ankret opp utenfor Itilleg satt han på dekk sammen med kona Eldrid og så på isfjellene som skled i sakte fart forbi skipssiden. Hurtigruten var på vei inn i polarnatten, men fortsatt var det folksomt i panoramarommet foran i skipet.
– Når solen alltid skinner er det nesten som om tiden stopper opp, sa Arne lettere filosofisk og var som så mange andre rundt ham som trollbundet av sommernattens evige dag.
KORT SESONG: I løpet av sommeren vokser det frem flere fargesprakende planter i det ellers karrige landskapet rundt Qeqertarsuaq, som Diskoøya heter på inuittspråket.
Den siste grense
Med sitt isforsterkede skrog er MS Fram spesiallaget for disse farvannene. Cruiseskipet har pendlet mellom Svalbard og Grønland i sommerhalvåret, med opphold i Sør-Amerika og Antarktis om vinteren. Skipet er stort nok til å oppføre seg stabilt på urolig hav, men lite nok til at man kommer tett på isfjell, og inn i grunnere farvann langs kysten.
– Du føler deg mer som en oppdagelsesreisende enn cruisebåtturist, mente Arne, som til daglig steller med planter hjemme i Rogaland. Den pensjonerte blomsterhandleren liker følelsen av å være på ekspedisjon og å lære noe, fremfor å ligge i en fluktstol ved et eller annet basseng.
– Jeg vil oppdage mer av verden, men under trygge forhold. Da er en tur som denne helt ypperlig, forklarte Arne meg og nippet nærmest åndsfraværende til pilsen idet solen igjen var på vei oppover himmelen.
Natterangling er en typisk øvelse på Grønlands-ekspedisjonene. De færreste vil gå glipp av noe. Gjennom mesteparten av døgnet er det underlig stille om bord. Bare ved måltidene går praten høylytt. Ellers preges de reisende av en slags taus andektighet.
MEKTIGE FJELL: Kontrastene er store i Grønlands mektige natur.
BÅTFØRE: Inuitten tok kajakken i bruk på 1500- og 1600-tallet, og er fremdeles et viktig redskap i jakten på sel og hval. Det finnes nærmere 50 varianter av den kjente kajakkrullen, og det arrangeres hvert år konkurranser som kårer de beste «rullerne».
HVER SIN TOPP: De karakteristisk fargesterke husene på Grønland blir gjerne bygget på toppen av knauser der de står ut i landskapet. Ingen vet helt hvorfor. Fordi jordsmonnet er tynt, og steingrunnen hard, blir som regel det meste av rørledninger lagt over bakken.
PÅ ISEN: Fra Kangerlussuaq innerst i Søndre Strømfjord er det relativt kort vei til kanten av den enorme iskappen på Grønland, som utgjør 80 prosent av landarealet.
UT MOT HAVET: Itilleq ble etablert for rundt 150 år siden, primært for å komme lettere til fiskebankene utenfor.
HARDFØRE KARER: Livet i sivilisasjonens ytterkant er krevende, men om sommeren tar gutta i Itilleq det litt mer med ro.
PARTYTIME: Som regel er det hver kveld underholdning om bord. En av kveldene er det mannskapet som trår til.
VAKRE ISFJELL: MS Fram passerer tusenvis av isfjell under toktet langs Grønlands vestkyst, ofte på veldig nært hold.
PÅ TOKT: Ekspedisjonsleder Anja Erdmann leder an under besøket til den nedlagte gruvebyen Qulissat på Diskoøya.
KULLGRUVEBYEN: Qulissat ble etablert fra ingenting i 1924, og hadde på det meste 1200 innbyggere. Minen var i drift frem til 1972, da den ble nedlagt og byen fraflyttet.
Previous
Next
KRAFTKAR: Den lille karen i den lille grenda Ukusissat har ikke gått glipp av mange måltider.
Flere er stamgjester, med erfaring både fra Antarktis, Svalbard og norskekysten. Nordområdene er deres «siste grense», ofte etter utallige reiser til verdens mange andre, mer åpenbare destinasjoner.
– Den geografiske isolasjonen, og den beskjedne menneskelige påvirkningen fra andre kulturer har skapt en helt særegen kultur. Det i tillegg til den uberørte naturen gjør Grønland helt spesiell, mener Jimmy.
Vakrest i verden
Det er mer enn 150 år siden inuittene slo seg ned i Itilleq for å drive med jakt og fiske, men lave fiskepriser, reduserte fangstkvoter og mindre etterspørsel etter selskinn har svekket livsgrunnlaget.
Fremdeles dyrkes riktignok den gamle fangstkulturen. Å dra på seljakt innover isen med hundespann og kajakk er en viktig kulturbærer, og et vesentlig næringstilskudd for innbyggerne.
– Det er viktig for selvfølelsen at de får opprettholde sine tradisjoner, forklarer Jimmy, og snakker seg fort varm om sin egen hovedinteresse på Grønland.
FISKEVÆR: I den lille bygda Itilleq er fiske fortsatt en viktig næringsvei, noe som gir seg utslag på ulike vis.
Den gamle fangstkulturen og gryende turisme er neppe nok i det lange løp for å holde samfunnene igang. I Ummannaq noen dager tidligere serverte danske Tanja meg en kaffe på den lokale pizzapuben, men for henne er ikke landsbyen med de karakteristisk malte husene og det monumentale fjellet i bakgrunnen et blivende sted.
– Ummannaq er det vakreste stedet på Grønland, ja kanskje i hele verden, men det blir for smått her, mente hun.
Tanja fulgte kjæresten til Ummannaq, og hun tviler sterkt på om hun får han med seg når hun en dag drar herifra.
– Røttene til dem som vokser opp her er lange og seige, så det ender nok med at jeg drar alene, sa Tanja ganske usentimentalt.
Sola skinte fortsatt fra skyfri himmel. I solveggen utenfor pizzapuben hadde en mor og hennes to barn satt seg med hver sin iskrem. Tiden hadde stoppet opp, ingentinghastet, heller ikke for Fram ute på reden.
HVER SIN TOPP: De karakteristisk fargesterke husene på Grønland blir gjerne bygget på toppen av knauser der de står ut i landskapet. Ingen vet helt hvorfor. Fordi jordsmonnet er tynt, og steingrunnen hard, blir som regel det meste av rørledninger lagt over bakken.
Highlights
Størst på aktive reiser
Hurtigruten, nå formelt kystruten Bergen–Kirkenes, går sammen konkurrenten Havila langs norskekysten fra Bergen til Kirkenes, med gods, post og passasjerer. Totalt 34 havner anløpes, og en rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn.
I dag er Hurtigruten Expeditions i tillegg verdens største leverandør av aktive reiser i verdens polare områder. Turene går i tillegg til Grønland også til Island, Antarktis, USA og Canada, Sør-Amerika eller Nordvestpassasjen.
When and how to go
Turer hele året
Hurtigruten seiler hele året, det samme gjør Havila. Hurtigruten Expeditions har også turer rundt om i verden gjennom hele året.
Good to know
Reisetid og anløpssteder
En seiling (rundtur) Bergen–Kirkenes–Bergen tar 10 døgn og 16 timer om vinteren og strekker seg over 12 døgn. Nordgående seiling tar fem døgn og 11,5 timer om vinteren. Sørgående seiling tar 5 døgn og 2,25 timer. Skipene ligger i havn 24 timer i forbindelse med julaften. Bortsett fra julaften og innstillinger grunnet planlagte verkstedopphold, har alle havnene daglige anløp av både nordgående og sørgående hurtigrute. Unntaket er Vadsø som bare anløpes på nordgående. I sommerhalvåret (fra midten av april til midten av september) går nordgående hurtigrute inn Geirangerfjorden. Skipet legger ikke til, men passasjerer kan stige av og på ved hjelp av en ekspedisjonsbåt. Sørgående hurtigrute går inn i Trollfjorden i sommerhalvåret, unntatt ved dårlig vær eller forsinkelser. Her er det ingen av- eller påstigning.
På dagtid signaliserer skipene vanligvis sin ankomst med fløytesignaler. Nordgåendes signal er et langt, et kort, og et langt støt i fløyten (morsesignalet for bokstaven K). Sørgåendes signal er to lange, et kort, og et langt støt (morsesignalet for bokstaven Q). Omkring 5 minutter før avgang varsles passasjerer og gjester med et kort støt i fløyten. Når to hurtigruteskip møtes i leia, hilser de hverandre med fløytesignaler om dagen, og lyssignal om natten. Nordgående hilser først.
Updated 28/01/2022
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
