Jimmy Hymøller myser innover land. Solen skinner fra skyfri himmel, luften er tørr og varm, og på dekk serveres det kald øl til passasjerene.

FASCINERT: Danske Jimmy Hymøller er dypt fascinert av den arktiske naturen, og den inuittiske kulturen på verdens største øy.

Den barske turguiden minner mer om en staut skuespiller fra en eller annen dansk tv-krimserie, enn det han var for inntil noen år siden – barneskolelærer i den lille inuitt-bygda Itilleq på Grønlands vestkyst han nå er kommet tilbake til.

– Rett utenfor her ble det for ikke lenge siden skutt en isbjørn. Livet på kysten er tøft, ikke la deg lure av godværet, sier Jimmy barskt idet jeg slutter meg til ham ved rekka. I det solbrune ansiktet er det lett å se at det var nettopp eventyret i sivilisasjonens ytterkant som rykket han ut av en komforten og likegyldigheten i hjemlandet Danmark.

– Jeg blir nok aldri ferdig med Grønland!

Kaffemik i Itilleq

Jimmys hjertesukk er lett å forstå på en dag som denne, men det er ikke vanskelig å forestille seg en annen og langt vanskeligere hverdag. Små, isolerte lokalsamfunn som Itilleq, med knapt hundre innbyggere, må være selvberget store deler av året. Lenge måtte ferskvann hentes i båt inne på fastlandet, og det er langt til nærmeste sykehus. Eller en restaurant for den del.

– De er i grunnen overlatt til seg selv, sier Jimmy.

Det var fascinasjonen for livet på isen som trakk ham til Grønland. Jakt etter sel og andre opplevelser, ville turer i hundespann over de uendelige viddene av is og snø – det rene og jomfruelige.

– I starten tok jeg ikke inn over meg at samfunnet var i stor endring, med de enorme utfordringene det byr på, forklarer Jimmy, som bodde i over syv år i Itilleq, og fortsatt nyter stor respekt blant lokalbefolkningen. Mye takket være ham har flere av dem åpnet dørene for oss og inviterer inn på «kaffemik» – grønlandsk for kaffe og småkaker.

– Da jeg kom hit var barna overlatt til seg selv. Foreldrene viste ingen omtanke for skolen, de kunne knapt lese selv. Å få dem engasjert var den største utfordringen, sier Jimmy, som nå bor i Grønlands nest største by Sisimiut noen mil lengre nord langs vestkysten.