FARGERIKE SMUG: Typisk gatestubb i Mykonos.

Når det tårner seg opp flykter jeg ut på havet. Jeg lar ferga i Pireus ta meg dit den skal – om det er til Mykonos, Paros, Syros eller noen av de andre øyene. Her ute oppheves vekten av problemene.

For greske Fay og millioner av andre besøkende hvert år har De greske øyene beholdt sin magiske tiltrekningskraft. Spredt ut over Egeerhavet som små og store edelstener er skjærgården et retrettsted også for grekerne selv. Hit finner de veien når heten inne i Athen blir uutholdelig, eller hverdagen med «regninga og renta» tar pusten fra dem..

Som en gresk tragedie

Det er mange år siden de første backpackerne «oppdaget» øyene i Egeerhavet. Forventningene er likevel store der jeg sitter i drosjen ned til ferga i havnebyen Pireus. Masseturismen på mange av øyene har tatt bort noe av sjarmen med en slik reise, men øyene ligger fremdeles der de lå da Homers Odyssevs reiste i disse farvannene for mer enn 3000 år siden.

I de siste 40 årene har Hellas gjennomgått en revolusjon. Da turistene på begynnelsen av 1970-tallet for alvor begynte å innta den greske øyverdenen var det knapt et ordentlig hotell å oppdrive. Mange nøyde da seg også med å sove på stranda, eller innlosjere hos vennligsinnede øyboere, som mer enn gjerne åpnet hjemmene sine for besøkende.

Spredt ut over Egeerhavet som små og store edelstener er skjærgården et retrettsted også for grekerne selv.

Utover på 1980-tallet ble det greske samfunnet transformert. Før EU-medlemsskapet (i 1983) var Hellas primært et konservativt bondesamfunn, mest kjent for sin olivenolje og sine statskupp. Nå har omtrent alle bil, og det er flere mobiltelefoner enn fasttelefoner. Teknologisk er landet modernisert, men tanken har ikke helt klart å følge etter i utviklingen. Et samfunns suksess krever en bred demokratisk rygg basert på et tillitsforhold mellom innbyggerne, de folkevalgte og byråkratene som er satt til å forvalte det hele.

Finanskrisen avdekket således et skjørt samfunn, som hadde levd over evne og uten korpsånd. Når myndighetene tar i bruk Google Maps for å få oversikt over folks badebasseng, for slik å dokumentere deres evne til å betale skatt, er det ikke bare et tegn på en grunnleggende, gjensidig mistillit. Det vitner om desperasjonen som rår.

− Men skal vi snakke politikk nå som vi har det så hyggelig, sier min samtalepartner noen dager senere.

Grekerne kan ikke la være. I landet som «oppfant» politikk sitter det å diskutere samfunns-problemer for dypt i ryggmargen.

Onde tunger hevder å stikke hodet i sanda er en annen typisk gresk tidsfordrivelse.

En sirkel av øyer

Sola kryper over hustakene der jeg tidlig om morgenen border ferga til Syros. Inn i kjeften på den digre båten rusler et tusentall passasjerer før bilene til slutt ruller om bord og mannskapet på tidtabell kaster loss. Ferga er en noe større variant av dem du finner på Vestlandet, noe mindre enn Danskebåten. Uten den store sjarmen, altså, men som ellers i vår del av verden rekker sjarme uansett bare et stykke på vei. Etter det rår pengemakta.