Tåken ligger tykk som grøt når lokalbåten legger til kai i den lille kystlandsbyen Kilronan, på øya Inis Mór – eller Inishmore på engelsk. Under den tre kvarter lange overfarten fra fastlandet var medvinden knapt merkbar. Til midt på vinteren å være er det uvanlig.
Solen får gjøre jobben nå, tenker jeg når omrisset av den trer frem over byen Galway i øst. Som et voktende øye.
Plutselig uvennskap
Inishmore er den største av Aran-øyene. De ligger som perler på en snor ved innseilingen til Galwaybukten, og stedet regissør Martin McDonagh til slutt valgte å hensette store deler av den nå meritterte filmen «The Banshees of Inisherin».
McDonagh er født og oppvokst på fastlandet, ikke langt fra der vi befinner oss. Omtrent fra der lyden av den irske uavhengighetskrigen rumlet i bakgrunnen, mens de to hovedpersonene i filmen prøver å finne ut av hverandre.
Med tragiske konsekvenser.
Øyene er ikke ulik de man finner på nordvestlandet eller i Nord-Norge. Naturen er naken, med små bosetninger som bryter opp i alt det irrgrønne. Samt de karakteristiske steingjerdene som deler opp landskapet som et uendelig, uregjerlig sjakkbrett.
* * *
– Vi var prisgitt lokalbefolkningens velvilje!
Som produksjons-designer var Mark Tildesley mannen som skulle fyllestgjøre McDonaghs visjon, og da var han avhengig av den rundt 800 mennesker store øybefolkningens fulle støtte. Det uendelig vakre og samtidig brutale landskapet og menneskene der skulle underbygge stemningen i filmen, og konflikten som gradvis skrudde seg til mellom de to gamle vennene.
– Jeg liker deg bare ikke lenger, sier Colm (Brendan Gleason) i starten av filmen.
– Men du likte meg jo i går, insisterer Pádraic (Colin Farrell).
Sistnevnte verken forstår eller godtar det ulne premisset for det plutselige uvennskapet. Det får tragiske følger. Også for Pádraics trofaste følgesvenn – det lille eselet Jenny.
Fra bunnen av
Irland har opplevd prøvelser av episke dimensjoner. Mest kjent er den fryktelige hungerkatastrofen på midten av 1800-tallet, en hendelse som fortsatt preger landet. Millioner døde, og enda flere millioner dro over Atlanterhavet til Amerika.
Så kom den blodige borgerkrigen, som startet i 1916 med påskeopprøret i Dublin. Det slaget tapte opprørerne, men de vant krigen til slutt. «The Banshees of Inisherin» utspiller seg i borgerkrigens sluttfase, i 1923, og danner et slags bakteppe for dramaet mellom de to mennene.
Samtidig spiller det tilsynelatende øde, men også vakre og mystiske landskapet en rolle som en slags katalysator. Hvordan kan man starte kriger – mellom to menn og folkegrupper – på sådan grunn?
| 
