De enorme kranene som en gang heiste «det sorte gullet» opp fra jordens indre står foran meg som monumenter over en svunnen tid. Som kulisser i et dystopisk drama om endetiden.
Men her venter ingen arbeidere lydig på geledd, og ingen røyk stiger til værs fra de enorme pipene som strekker seg mot himmelen.
Det er uutgrunnelig vakkert i all sin brutale velde.
Slik ble Essen forandret
Essen og industribyene rundt var motoren i det tyske industri-eventyret etter Andre verdenskrig. Byen har riktignok en rik historie som går mer enn tusen år tilbake i tid, men det er de enorme kull- og stålverkene i Ruhr der Essen ligger folk først og fremst kjenner den fra.
Om de i hele tatt kjenner til den. Yngre mennesker uten den historiske forbindelsen etterkrigsgenerasjonen besitter vil muligens ikke forklare annet enn at navnet også betyr noe sånt som «å spise».
Det var med andre ord med en viss nysgjerrighet og ikke så rent få fordommer jeg dro til Essen for å se nærmere på hva «den grå industribyen» har å tilby.
– Du kommer til å bli overrasket, som en kollega sa uten å utdype.
Vedkommende ville ikke si mye mer, annet enn at de få bildene jeg hadde på netthinnen av hva jeg trodde befant seg der trolig ville bli utfordret.
Essen ligger i Nordrhein-Westfalen helt vest i Tyskland, den mest folkerike delstaten i landet med nesten 20 millioner innbyggere. Andre, større og mer kjente byer i umiddelbar nærhet er Köln og delstatshovedstaden Düsseldorf.
