BRUD: Hoan Klem-sjøen er et populært sted for bryllups-fotografering.
People & places
Fengslet av Hanoi
NO
SHARE THIS ARTICLE
Vietnams hovedstads syvmilssteg inn i fremtiden gir seg fascinerende utslag i det yrende, fargerike folkehavet. Og over det hele svever en brutal koloni-fortid som ikke helt slipper taket.
Hanoi er som ei grend fanget i en gigantby. Den evig voksende storbyen har mer enn syv millioner mennesker, og nesten like mange motorsykler og scootere. Å krysse en av de myldrende gatene føles som et lotteri på liv og død, inntil du venner deg til det.
For det er en slags orden i kaoset.
DOKTOR DO: Den unge legen har knapt tid til en kaffe mellom slagene.
Mitt navn er Do
Jeg kommer meg uskadd over til det tidligere fengselet Hóa-Lò – vietnamesisk for glødende ovn – som ligger i gaten med samme navn. Vintertemperaturen (rundt 20 grader) gjør en spasertur i bakgatene rundt Hanoi Towers i byens franske kvarter til en behagelig opplevelse, inntil jeg står inne i et av fengselets torturkamre og gremmes ved synet av de utspekulerte straffemetodene.
Fengsel-komplekset ble bygget i 1904 av de franske koloniherrene. Et stortstilt boligutviklings-prosjekt har riktignok redusert fengselsområdet til et lite hjørne av kvartalet, men det er nok av Hanoi Hilton tilbake til å gi et inntrykk av hvordan forholdene var der.
Maison Centrale som franskmennene kalte det var et barbarisk sted, designet for å tilføre de innsatte mest mulig lidelse og ydmykelse. Fotlenkene på briskene i betong der fangene ble holdt fastlåst virker nærmet uskyldig sammenlignet med torturcellene lengre inn i fengselet. I det fjerne skimter jeg også en giljotine, det mest kjente franske bidraget til moderne avrettingskunst.
Kontrasten til det yrende livet utenfor er slående. Der stemningen inne i de mørke rommene er stille og andektig, yrer gatene rundt av en smittende, optimistisk stemning.
– Det er i Hanoi det skjer, sier plutselig en stemme til venstre for meg på gebrokkent engelsk.
– Mitt navn er forresten Do – doktor Do.
VERKSTED: Med mer enn fem millioner scootere er det heller ikke langt mellom verkstedene.
I LENKER: Fangene ble plassert på geledd i store saler, fastlenket til plattformen der de lå. Det var amerikanske fanger som under Vietnamkrigen ga fengselet sitt ironiske økenavn.
Den unge gutten fra Sapa, fjellregionen helt nord i Vietnam, har lunsjpause fra jobben ved sykehuset like ved. Det er en vrimmel av menneskelig gjøren og laden rundt oss. Pussig nok – bare et steinkast fra Hanoi Hilton – hopper flere titalls mennesker rundt på krykker, har armer i fatle, er sterkt bandasjerte på andre kroppsdeler eller kjører rundt i rullestol. Sykehuset er et av byens største, og det er tydeligvis en hel industri knyttet opp mot det i gatene rundt.
– Byen vokser urovekkende fort, som gjør at jeg jobber omtrent døgnet rundt, sier legen, som nøyer seg med en kopp kaffe.
– Prøv ølet, sier han nå jeg spør hva jeg skal drikke for å stille en tiltagende tørst etter møtet med brutaliteten i det tidligere fengselet.
– Det er verdens beste.
I stormens øye
Hanoi ble Vietnams hovedstad allerede i 1010, og er således en av de eldste hovedstedene i Sørøst-Asia. Faktisk var den det politiske senteret for et uavhengig land i nesten 800 år, men under det såkalte Ngyuen-dynastiet ble Hué midt i landet det keiserlige hovedsetet. Det var også de som ga byen navnet Hanoi.
Nguyen-riket omfattet på et tidspunkt både dagens Kambodsja og Laos, men presset utenfra ble etter hvert så sterkt at landet søkte fransk beskyttelse. Slik ble også den katolske kirken introdusert, en tilstedeværelse som fortsatt er synlig selv om de kommunistiske lederne på overflaten oppfordrer til sekularisme.
– Idag er penger religion, mener Do, en uttalelse som gjenspeiler den voldsomme utviklingen landet har vært igjennom siden Vietnamkrigens dager for vel 50 år siden.
Etter krigen var landet utarmet, et av verdens fattigste, men har i likhet med storebroren Kina – som lenge utøvde stor innflytelse – gitt innbyggerne stadig større muligheter til å drive privat virksomhet.
Det gir seg mange pussige utslag. Du finner frisørsalonger helt ute på fortauet, og etter hvert fenomenale ferieanlegg som noen steder går dem du finner i mer demokratiske land en høy gang.
ROMANTISK: Broen til Ngoc Son-tempelet i nordenden av Hoan Kiem-innsjøen er et populært utfartssted, særlig for byensunge svermere.
Den amerikanske teppebombingen av byen på 1960- og 70-tallet var brutal, men ødeleggelsene ble nesten umiddelbart bygget opp igjen. Det gjør at Hanoi har beholdt mye av sitt særpreg fra før krigen. Den minner om en forvokst landsby, som bare brer seg utover i det uendelige.
Faktisk er det mest rolige området midt i, rundt Hoan Klem-innsjøen, som kun ligger en kort spasertur fra en annen av hovedattraksjonene – Gamlebyen. Hit kommer både gammel og ung – og ikke minst nygifte som skal foreviges med det billedskjønne innsjøen med skilpaddetårnet i bakgrunnen.
Rundt vannet er stemningen rolig, nesten sakral. Det er som om de brutale krigene som ble utkjempet her i flere tiår aldri har funnet sted.
Vrimmel i gamlebyen
Bia Há Nôi, Saigon og 333 er alle lokale ølvarianter som glir lett ned i den tiltagende varmen. I utkanten av sentrum er Hanoi som mange andre hurtigvoksende storbyer i Asia, intetsigende og pregløs, men når jeg beveger meg innover mot sentrum og gamlebyen nord for Hoan Kiem-innsjøen blir det mer fargerikt. Gatene blir smalere, butikkene flere, og folkelivet tetner til en nesten ugjennomtrengelig masse.
Previous
Next
I GATEN: Gatene i Hanois gamleby syder av liv og virksomhet.
Amerikanerne slapp flere bomber over Nord-Vietnam enn det falt eksplosiver over Europa under Andre verdenskrig. Hanoi er derfor et lappverk av byggestiler. De skakke bygningene, drapert i et enormt virvar av strømledninger, har en egen sjarm som drar meg lengre innover i stadig smalere smug.
På gateplan ligger butikkene tett i tett. Langs gatene tilberedes det mat rett på fortauet, ofte forbausende velsmakende, og veldig billig.
I de mange butikkene får du kjøpt det meste. Mest attraktivt er typisk vietnamesisk billedkunst, som også inkluderer propaganda-plakater fra borgerkrigens dager – inkludert Vietnamkrigen.
– Vi snakker ikke så mye om fortiden. Det er ikke dermed sagt at vi ikke er den bevisst, men vi ser fremover. Det er der mulighetene ligger, på alle nivåer, som doktor Do fortalte meg før han forsvant inn i vrimmelen av pasienter, under høyhusene i glass og betong, som kaster en mørk, men samtidig forsonende skygge over Hanoi Hilton.
I parken bortenfor spiller et knippe ungdommer fotball, mens et eldre par praktiserer sine tai chi-øvelser synkront i sakte, glidende bevegelser.
I Hanoi er det vanlig å gå opp til fremmede og slå av en prat. Det kan virke uvant til å begynne med, og noen noen ganger litt brysomt, men det er vennlig ment. Og ikke minst svært nyttig når du har gått deg bort eller trenger annen hjelp. Du finner mer informasjon her!
Bo og spis godt
Bo godt:Mercure HanoiLa Gare Hotel er et kvalitetshotell fint beliggende i det franske kvarteret.
Spis godt:Skal du spise på internasjonal cuisine er det de vestlige hotellene som gjelder. Jeg anbefaler derimot å prøve gatematen (blant annet banh it – sticky rice cake), som du finner over alt i Gamlebyen. Minner mye om Bangkok, med ditto priser. Er du av det følsomme slaget bør du kanskje unngå den lokale delikatessen hundekjøtt.
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
| 
| 
