Som fargerike lavastrømmer trenger folk seg sammen i sentrumsgatene i Santa Cruz. Lyden av sjingrende blåseinstrumenter og dundrende trommer ljomer mellom veggene i de trange adkomstveiene fra Calle San José, som ender opp på torv og i bakgatene ned mot havna.

DRONNING: Den første dronning-kåringen var i 1935. Opprinnelig var kåringen av karnevals- dronningen basert på utseendet, men de siste årene har det blitt lagt mer vekt på kostymene, fremføringen og helhetsinntrykket.

Den godlynte, elektriske stemningen speiler karnevalstoget tidligere på kvelden – en oppvisning i farger og verdighet – blandet med festligheten som preger mange ti tusener som har satt hverandre stevne denne kvelden.

En «gla’skap» som savner sin make.

Enkel føde

I nesten en måned til ende antenner verdens nest største karneval byens vel 200 000 innbyggere en fest uten sidestykke. For mange er karnevalet noe langt mer enn et stort gateparty. 

Den er også en begivenhet med lange tradisjoner.

– Karnevalet er blitt en sentral motor i økonomien i byen – og på øya, innrømmer historikeren Nuria Bilbao, som er historisk ansvarlig for karnevalsmuseet i Santa Cruz. Festligheten er blitt byens desidert viktigste attraksjon – og inntektskilde. 

I «nyere» tid har tiden rundt karnevalet vært knyttet til en kristen tradisjon. Det var innledningen til fasten før påsken i den katolske kirken, som gjør at datoene er bevegelige fra år til år. Bakgrunnen er at folk skulle bruke de 40 dagene før høytiden til å tenke på Jesu lidelser. 

Tanken på hans pinsler var ikke forenlig med god mat. Føden skulle være enkel, noe som for øvrig fikk den noe heldige virkningen for norsk økonomi at fisk var en akseptert – og sterkt etterspurt – råvare.

– Det å leve enkelt var ofte et ideal for religiøse, forklarer prest og professor i teologi Hallgeir Elstad.

FARGERIKT: Temaet for karnevalet i 2023 var «New York», uten at du kan mistenke denne karakteren for å være typisk for den amerikanske storbyen.

Det var trolig ikke meningen at folk skulle feste i en hel måned til ende før fasten, men slik er det blitt på Tenerife. Hovedparaden går på «fetetirsdag» – den siste sjansen til å spise noe kaloririkt. 

Den er det imidlertid de færreste i den kristne delen av verden som følger lenger.

Til glede

Det var imidlertid ikke kristendommen som «oppfant» karnevalet. Ritualet er betydelig eldre. De fleste historikerne er enige om at hedenske feiringer med riter og kostymer ble «adoptert» av de kristne.

– Opprinnelig var kostymene laget av ulike dyrehuder, forklarer Bilbao.

I vår del av verden var festligheter trolig noe de hadde for å utholde den siste delen av vinteren. Og tradisjonen var sterk. Nådeløse forsøk gjennom middelalderen fra religiøse ledere og monarker på å få slutt på feiringen førte ikke frem.

Det kan sammenlignes med kirkens anstrengelser i Norge på å kvele hedenske skikker. I stedet for å fjerne dem inkluderte de dem i stedet i de religiøse ritualene.