Våren har kommet så alt for tidlig til de østerrikske alper. Fremdeles er tusener på besøk her sugne på snø under nypreparerte ski, på kald, frisk vind i ansiktet, på tørr puddersnø som virvler rundt kroppen på vei ned i et jomfruelig vinterlandskap.
Utfor på stive bein
Men solen er ubarmhjertig. Snøen har trukket seg stadig lengre opp i fjellsidene de siste dagene, og jeg føler meg merkelig utilpass i alpinjakka med flere lag høyteknologiske vintertekstiler under når vi benker oss rundt krobordet i solveggen.
– Det eneste som hjelper nå er en weissbier, sier guiden vår Harald, og knipser erfarent med fingrene. Det tar ikke lang tid for kelneren å lystre. Han skjønner «problemet».
– Øl er på vei, forsikrer han omtrent før vi har fått lagt inn bestillingen.
Ved terskelen til skiløypa har snøen på skiene våre smeltet og fordampet lenge før ølet er på bordet.
* * *
Med tanke på våre vårfornemmelser og pessimisme rundt fremtidig klimautvikling har Bad Kleinkirchheim i Kärnten muligens valgt en riktig tilnærming til skikjøringen. «Den første alpine velværelandsbyen i Østerrike» er rene helgarderingen, og et solid uttrykk for at området har mer å by på enn stupbratte utforløyper designet av den tidligere utforstjernen Franz Klammer, som er fra traktene.
Bad Kleinkirchheim og Kärnten er nemlig ikke mest kjent for sine avanserte skiløyper, men mer som en klassisk familieresort med tilbud til alle aldersgrupper. 103 kilometer med pister, 26 skiheiser og 700 snøkanoner er ingenting å slå seg på brystet med sammenlignet med de største alpinstedene i landet, og fungerer på mange måter som spikeren i suppa.
Ingenting galt å si om skiløypene. Her er nok av utfordringer, selv om solen steiker og snøen blir til sløsj. Vi kommer oss høyt nok til å få kjørt oss skikkelig. Det er først idet jeg kaster meg utfor siste del av Klammers klassiske utforløype Stich at en zirbe (lokal schnaps) eller to før start kanskje hadde vært tingen.
