Få reisemål appellerer mer til utferdstrangen. Det har noe med bildet av Cuba vi ser for vårt indre øye før vi i det hele tatt har vært der: Musikken og dansen, den livsbejaende gleden midt i armoden.

TROFASTE: Fortsatt henger det store plakater av revolusjonsheltene rundt på Cubas mange møtesteder, som her i et sentralt veikryss i kystbyen Cienfuegos.

Landets brokete historie og den stadig pågående, nærmest irrasjonelle revolusjonen gjør oss tørste etter mer. I hvert fall gjorde det det med meg. Jo mer jeg leste, jo dypere inn i landet jeg reiste og jo mer jeg snakket med innbyggerne – jo større vokste fascinasjonen.

Fargene, luktene, forfallet – og de evig smilende menneskene. Cuba er så overveldende mye på én gang at etter et par uker der hadde jeg en følelse av kun å ha skrapt på overflaten.

Du reiser derifra sulten på mer…

Teateret i gatene

Det er noe med det umiddelbare, livene som leves i øyeblikket på Karibia størst øy. At morgendagen befinner seg langt der fremme et sted.

Allerede etter det første veikrysset i Havannas gamleby var sjåføren min Rogério i gang med hornet på bilen. Måten han forsøkte å få oppmerksomhet fra den frodig kvinnen på virket fullstendig upassende etter norske forhold, men tydeligvis helt innenfor på Cuba.

…spillet rundt kjønnsrollene bare en liten bit av Cubas uendelige, mangefasetterte og høyest fascinerende puslespill.

− Hun der er vant til oppmerksomhet, som fjærvekteren på vel halvannen meter over havet tørt kommenterte da han ble avvist på det mest bestemte.

Dog ikke uten et underfundig smil fra den fargerike, flanerende kvinnen.

Kurtisen mellom kjønnene stopper aldri opp. Her er flørting mer enn en livsstil, det er selvoppholdelse. Og det hersker mange myter om forholdet mellom kubanske kvinner og menn. Den fremste stereotypien er denne: Her er menn menn, og kvinnens plass er i hjemmet. Denne påstanden kan på overflaten virke sann, men den som graver dypere ned i kubansk kultur vil oppdage ulike nyanser som kan snu forestillingen på hodet.

Mannens identitet ligger i hans evne til å tiltrekke seg kvinner, og særlig andre enn sin kone. Rogério er ifølge ham selv godt gift, elsker sin fru og barna, og bygger stadig ut «redet» for den skarve lønna han skraper sammen som sjåfør. Han hegner om ekteskapet som det var en kronjuvel.

Likevel er han alltid på utkikk, og flørter uhemmet med kvinnene han møter på sin vei.

For utenforstående virker dette spillet rundt manns- og kvinnerollen på Cuba noe parodisk, men samtidig skaper det en elektrisitet mellom menneskene. For kvinnene er i høyeste grad med på «leken».