Luzern har aner tilbake til Middelalderen. Det var likevel ikke før feriegjester fra Storbritannia begynte å valfarte til Sveits at Luzern inntok rollen som en av landets fremste feriebyer.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Kapital Reise!
Lett tilgjengelig
– Jeg blir aldri lei av å våkne til utsikten mot Pilatus-fjellet!
Vi møter norske Therese Rønning på en klassisk sveitsisk restaurant i hjertet av gamlebyen. Våren er i emning. Været skifter som det ofte gjør på denne tiden av året – fra grått til solfylt, men temperaturene er stigende.
Serveringsstedene har begynt å trekke utendørs. Vi finner oss likevel en kosekrok på velkjente Restaurant Lapin i Hotel Luzern, et steinkast fra innsjøen som byen dreier rundt.
Therese har to tiår bak seg i Sveits. Kanskje ikke uventet var det et møte med en sveitser som førte henne til fjellandet midt i Europa. At hun ble værende etter at de gikk hver til sitt skyldes mest at hun stortrives i byen, og hadde opparbeidet et solid nettverk.
– Min personlige erfaring er at sveitsere kan virke noe distanserte, at det tar litt lengre tid å bli kjent med folk, innrømmer hun.
Kanskje ikke ulikt det norske lynnet. Litt observerende, før skallet brytes…?
– Samtidig er det mange likheter mellom Norge og Sveits, mener da også Therese, som særlig setter pris på at «alt» er så lett tilgjengelig. I motsetning til i hjemlandet.
– Om du skal stå på ski eller handle direkte fra en bondegård med en liten «hofladen» – de er som regel ikke langt unna nesten uansett hvor du befinner deg, sier hun.
Selvstendige kantoner
Luzerns historie går tilbake til da Romerriket kollapset, og alemannere (en allianse av germanske stammer) fant veien til denne delen av Europa. Luzern oppsto som bosetting i forlengelsen av benediktiner-klosteret St. Leodegar, men det var ikke før i år 1178 evt at byen fikk sin selvstendighet.
