California dreaming

Filmstjerner hjalp til

California er som et USA i miniatyr, pluss mye, mye mer. Her ligger endeløse høysletter og ørkener, snørike fjell og fjellkjeder, grøderike daler med de mest fenomenale vingårder, og en kystlinje med strender og dramatiske klipper som får millioner av mennesker til å komme hit.

Trangen til omgang er påfallende stor for en som har flyttet bort fra folk.

Vår reise opp Napa-dalen er som en liten utflukt i Californias enorme mangfold. I San Francisco er det nesten alltid et friskt drag i luften. Temperaturene stiger aldri faretruende høyt, selv om solen ofte skinner.

Oppover langs San Pablo-bukta, nordover mot Napa, forandrer det seg fort. Det tar bare en halvtime før temperaturen har steget ti grader. Selv i skumringen er det behagelig varmt i den lille byen Yountville.

Yountville henter sitt navn fra George Calvert Yount, som etter sigende etablerte den første vingården i Napa-dalen, og således dro i gang – samtidig med sin tidligere partner William Wolfskill – et formidabelt vineventyr i hele California. Den tidligere fangstmannen var faktisk den første euro-amerikaner som etablerte seg i Napa, og de første avlingene var små. Fra den spede begynnelse på midten av 1800-tallet tok det derfor nærmere hundre år før dalen ble verdenskjent.

I dag nevnes Napa i samme åndredrag som kjente vinområder i Europa, både for sine kvalitetsviner og opplevelsene rundt.

– Vi hoppet over noen familieledd, og er nok ikke så inngrodd konservative – eller snobbete om du vil – som mange vingårder i Europa, mener Eva hos Beringer – Napas eldste vingård som ennå opererer..

Eva lar oss smake på noen av stedets legendariske cabernet sauvignoner, som har høstet ovasjoner ikke minst i Europa. På blindtester havner noen av disse vinene nesten alltid øverst.

Etter forbudstiden på 1920- og 30-tallet var Beringer den første av Californias vingårder som fikk tillatelse til å invitere publikum til visninger. Drahjelp fikk de av datidens store filmstjerner, som Clark Gable, Charles Laughton og Carole Lombard. Visningene med Hollywood-kjendisene i spissen ble uhyre populære, og ga støtet til dagens vinturisme, som fortsatt er en viktig del av virksomheten i Napa-dalen.

Som ellers i California og USA er ikke vinen og historien rundt i seg selv nok. Iscenesettelsen av det hele er minst like viktig.

Mot nord snurper Napa-dalen seg sammen, for så å åpne seg opp igjen i høyden, inntil den ut mot kysten – gjennom Navarro River Redwoods State Park – vider seg helt ut.

Tar du av fra Highway 101 mot Mendocino blir det også større avstand mellom byene, naturen blir villere og menneskene mindre «striglet”. Fortsatt er det småbyidyllen som rår, men den virker mer genuin, mer i pakt med omgivelsene.

Boonville er en fin liten stopp underveis. Den ligger ved inngangen til Navarro River Redwoods-parken. I det fjerne skimter jeg begynnelsen på det vernete beltet av de gedigne trærne som bærer dens navn.

Den lille byen består i grunnen bare av hovedveien som går gjennom den, og noen butikker, et par kafeer og restauranter på hver side.

– Folk her har som regel rømt hit, sier Carl, en av de forbipasserende utenfor kafeen og landhandelen Paysanne.

Han sier det tydeligvis for å understreke stedets karakter, det noe mer alternative som ligger i menneskenes gjøren og laden her. Jeg ser ingen industri, ingen store gårdsbygninger eller vingårder. Bortenfor husene langs veien ligger det villmark og store skogområder, med noen små gårdsbruk innimellom.

– Jeg har bodd i de store byene – Los Angeles og San Francisco, men følte meg ikke hjemme noen av de stedene, inntil jeg kom hit, sier Carl, som er innom Boonville for å plukke opp sønnen fra skolen. Han sitter og venter på en benk utenfor byens lekebutikk. Ventetiden bruker han på å hekle på noe som kanskje skal bli et skjerf, eller en gryteklut?

De to bor 20 minutter inn i Redwoodskogen – «langt borte fra sivilisasjonen» – som Carl sier.

– Her kjenner vi alle hverandre, forklarer han og hilser på alle som går forbi som om de var hans nærmeste naboer.

Trangen til omgang er påfallende stor for en som har flyttet bort fra folk.

Den nye verden

Å kjøre gjennom Redwood-skogen er en mektig opplevelse. Det er som en reise gjennom en naturens katedral. Kjeglene av sollys som trenger gjennom nåleskogen i tretoppene, fargelagt underveis av de røde trestammene, kastes ned på oss som flakkende lyskastere.

Du kan følge redwoodtrærne helt til Oregon i nord. Vi dreier imidlertid av mot vest, og etter noen mil åpner skogen seg opp. Ved utgangen av trakten av trær slår et et intenst indigo-fargee ettermiddagslys mot oss.