Idet vekteren roper ut sin beskjed midt i Ribe sentrum, som han har gjort i århundrer, har mørket hyllet oss inn under stjernehimmelen. Før politivesen, vaktselskaper og fjernstyrte brannalarmer var det mannen med oljelampen i den ene hånden og vekterstaven i den andre som vandret gatelangs og gjorde byen trygg.
«Å vekter, klokken er slagen ti»
Selv om andre og mer moderne metoder har erstattet fordums institusjoner holder vekteren i Ribe fremdeles sin hånd over meg denne kvelden.

Danmarks eldste by og tidligere hovedstad er mer enn 1300 år gammel, og det er over hundre år siden den siste ordentlige vekteren sørget for ro og orden i Ribes gater, meldte om stormer og andre nyheter som angikk innbyggernes ve og vel.
Vekterens dype bassang runger mildt mellom de tilårskomne mursteinshusene. På veien passerer vi domkirken. Den ligger som en diger gjøkunge blant alle de små, idylliske husene som omkranser den, slik de trofast, skulder ved skulder, har støttet hverandre gatelangs siden Middelalderen.
Men byens historie går enda lengre tilbake i tid, til tiden før bøhmernes 19 år gamle prinsesse Dagmar ble viet her med kong Valdemar. Før landets eldste overnattingssted, Hotel Dagmar (etter prinsessen, ja), ble oppført i 1581.
«Om du vil tiden vide,
husbonde, pig’ og dreng,
da er det på de tide,
man føjer sig til seng.»
Sågar før grunnsteinen til domkirken ble lagt, en gang for mer enn 900 år siden.
I vikingbyen
Ribe ble nemlig grunnlagt allerede på 700-tallet, ved havet og en idyllisk elv som snor seg gjennom landskapet bakenfor. I dag ligger byen tilsynelatende beskjedent til nærmest i utkanten av landet, men den gang var det nettopp dens sentrale beliggenhet som beredte grunnen. Fra sin strategiske posisjon på Jyllands sørvestkyst, mot grensen til Tyskland, var handelsveien kort nedover kontinentet.