Blant vektere, prinsesser og gourmeter på Jylland

Etableringen i Ribe skjedde ved innledningen til vikingtiden, og handelsplassen tiltrakk tilreisende fra inn-og utland.  I motsetning til bildet av vikingene som hensynsløse overgripere åpner Ribe og utgravninger blant annet i Sct. Nikolajs Gade i sentrum av byen for en annen og bredere forståelse av våre forfedre.

– Her var de først og fremst håndverkere, jordbrukere og handelsfolk, forklarer Ribe VikingeCenters entusiastiske leder Bjarne Clement dagen etter vår nattlige byvandring.

Clement gikk i sin tid i bresjen for å bygge kopien av Ribe anno år 800, som nå er et gedigent opplevelsessenter for både store og små. 

Bildet vi har av barbarene fra nord blekner i møtet med håndverkerne som kanter den beskjedne hovedgata i vikinglandsbyen. Barn løper ivrig rundt omkring, og det er av og til vanskelig å skjelne beboerne fra de besøkende, som ivrig deltar i glassblåsing og annet håndarbeid.

I utkanten av landsbyen prøver noen smårollinger seg som falkejegere. Under instruktørens kyndige hånd og vaktsomme blikk får de små sende jaktfalker og hauker ut på liksomjakt. Etter endt dyst lander de lynraske fuglene på handa hos de små, som heldigvis er tildekket av tykke lærhansker.

Uten dem ville de spisse klørne trengt tvers gjennom tynn barnehud.

Full fart på stranda

Ribe er et godt utgangspunkt for videre utforsking av denne delen av Danmark. Mot sør ligger det enorme Vadehavet, med sin unike fauna. Drar du rett vest er det ikke langt til Odense. 

Vi velger en noe kortere reise, over havet fra industribyen Esbjerg til øya Fanø. Den ligger som en diger, flat sanddyne i havet rett vis av vis Esbjerg, ti minutter med ferge fra land. Fanø inneholder mye av det vi elsker med Danmark: Mange og lange sandstrender, duftende bakerier og lune kroer.

Bland de mest idylliske er Sønderho helt i sør på den avlange øya. Den lille grenda er ikke stor, knapt en klynge med hus, men med en hovedgate som leder veien til små smug, som igjen tar deg helt ned til «kliterne» ved havet. De vel 70 husene er fredet. Alle ligger i samme retning, fra vest til øst. Befolkningen på rundt 300 sjeler er som husene – godt tilpasset det til tider røffe klimaet ut mot det åpne havet i vest.

En tid dominerte fiskeri og landbruk. Skipsfart og handel brakte velstand til øya. I dag er turismen den viktigste inntektskilden. Mennesker kommer hit i tusentall for å oppleve den særegne roen, tilskyndet av den nakne naturen og de lange strendene, 18 kilometer i alt, som på vestsiden strekker seg i hele øyas lengde.

Det er på strendene det meste av moroa skjer på Fanø. Her kan du bade, kikke på seler, vindsurfe, seile med drager, eller – som oss denne vindfulle dagen – pirre konkurranse-instinktet med en strandseilas. 

Kort forklart har man dratt småbåtseiling opp på land, og erstattet båten med tre hjul plassert i en ståltrekant. Farkosten med et sete i midten bak har et dreibart hjul i front, som du manøvrer med et sykkelstyre, samt to hjul bak. 

Selve seileteknikken er som på sjøen, og som der er målet å komme først i mål. 

Etter en kjapp instruksjon utfordrer vi våre danske venner, og for fulle seil dundrer rundt og rundt i en oval rute på 300-400 meter, inntil seierherren kåres mest på grunn av utholdenheten. 

Ingen vil gi seg, inntil kreftene tar slutt – og danskene vinner på ren stayer.

Det glade gjestebud

Sandvollene – eller kliterne som danskene kaller dem – ligger bakenfor strendene på Fanø som små festningsverker. De skjermer for vinden, som alltid – i større eller liten grad – feier over øya.