GÅRDEN: Vinmarkene til Anne Fredrikstad vender seg mot Toscana (i bakgrunnen).
People & places
Annes italienske «farm»
NO
Fant det gode vinliv i Lazio
SHARE THIS ARTICLE
TV2-profilen Anne Fredrikstad tok sluttpakke og ble vinbonde. Det har vært en reise inn i det ukjente – utfordrende og berikende.
Anne hadde forklart meg ruten frem til vingården. Langs kratersjøen Bolsena går ferden gjennom et landskap som minner om sinnbildet mange har av Toscana – rullende åser, pinje-lunder og landsbyer på høydedragene som har stått slik siden middelalderen.
Det er slående vakkert på en deilig sensommerdag som dette.
GJEMTE BYER: Sorano er en av flere spennende byer rundt Bolsenasjøen som ligger gjemt i landskapet.
Til gjemmestedet
I denne delen av Italia bør du skynde deg langsomt, for det finnes en attraksjon bak hver sving. En akvedukt for eksempel, som plutselig dukker opp i øyekroken og som strekker seg over et søkk der villsvin og andre sky nattdyr gjemmer seg når sola er oppe.
Like etterpå kjører du gjennom en landsby der innbyggerne sitter på utekafeene og koser seg som de har gjort omtrent siden de gamle steinhusene ble bygd, og du får lyst til å gjøre det samme.
Vi er riktignok rett sør for grensen til Toscana, men det er ingen brå topografiske endringer når du reiser sørover til Lazio. Om det er noen forskjell må det være at åsene er litt spissere og dalene litt dypere, med raviner som fortsatt gjemmer på hemmeligheter fra fortiden.
Det gir en ekstra spiss på kjøreturen.
– Mye av det som gjør Italia frustrerende om du skal etablere deg her er også det jeg ble tiltrukket av, forklarer Anne når vi endelig møtes, som om hun har lest tankene våre.
Da hadde vi forgjeves forsøkt å finne den rette krøtterstien ned til gården hennes. Fra hovedveien som skjærer gjennom landsbyen Acquapendente hun sokner til var det som å entre en ny tidssone. Grusveien vi havnet på, som fikk bilen til å riste hele veien ned til gården, har ikke vært fikset på «gud vet hvor lenge».
SNART KLAR: Disse vindruene er snart klare for innhøsting.
KRAFTKOST: Det krever sin kvinne å drive en vingård. Da går det gjerne i pasta.
TEST: Mye av tiden går med til å teste ut smaker, blant anent for å se hvor godt de enkelte vindruene passer sammen.
BOLSENA: En av de største kratersjøene i verden, og bare et steinkast fra Annes vingård.
Merkingen av gårdene er heller ikke opplagte, trolig kun mulig å kjenne igjen for dem som har trasket langs disse grusveiene i generasjoner.
Til slutt finner vi frem til «gjemmestedet», fordi Anne dukket opp på stien opp til huset. Det blonde håret lyser lang vei.
– Om du vil stikke av fra offentligheten finnes det knapt et bedre sted, ler hun og geleider oss frem til sitt lille «himmelrike».
Sterkt savn
«Jeg hadde en farm i Afrika» renner meg i hu, men der den verdenskjente danske forfatteren Karen Blixen hadde en hærskare av hjelpere er Anne helt alene i «bushen».
– Det er en sannhet med modifikasjoner, forklarer hun, og understreker at den tidligere eieren er med og hjelper til.
Det samme gjelder ektemannen, men han har en jobb å passe.
– Men uten Bjørn Roger (Brevik) hadde ikke dette vært mulig. Når han blir med hit og tror han skal på ferie er det rett i arbeid, ler hun, som hun ofte gjør.
Alt arbeidet til tross, gårdsarbeidet og friheten det innebærer ser ut til å gjøre henne veldig godt. Hun er sin egen herre, og når hovedinteressen er vin er hun i sitt rette element.
– Vi kjøpte gården i 2007, på slutten av året, og høsten 2009 lagde vi vår første vin. Det var en milepæl, sier hun.
Og en begynnelse. Den opprinnelige planen var å finne et sted i Spania eller Portugal. Så fikk noen venner i landsbyen Canino, som ligger mellom Acquapendente og Roma, Anne og Bjørn Roger på andre tanker.
– Prospektet på eiendommen fra 1940-tallet «snakket til oss», forklarer hun.
Å starte en vingård var langt unna det hun hadde sett for seg den gang hun reiste verden rundt som hoffreporter for TV2.
– Jeg var privilegert. Samtidig har jeg et driv i meg, forklarer hun.
Det var noe der hun ikke fikk utløp for, eller ville gi slipp på, og etter 18 år tok hun i 2017 sluttpakke.
– Det var omtrent ikke noe jeg ikke hadde laget sak om i TV2, forklarer hun,
KJØKKENET: Anne svinger seg fort rundt når hun får gjester på besøk.
COLOSSEUM: Roma er knapt et par timer unna.
LANDLIG: Maremma har store grøntområder og gårder.
OPPDAGELSESREISE: Det finnes noe spennende omtrent rundt hvert hushjørne
TORVET: Møteplassen i de fleste av middelalderbyene i Maremma.
VINKJENNER: Anne Fredrikstad har etter hvert hatt mange på besøk i forbindelse med vinturene hun arrangerer.
FARNESE: En litt mindre versjon av nabobyen Pitigliano, på andre siden av grensen til Toscana.
Previous
Next
I SMUG: Noe av det mest av det mest fascinerende du kan gjøre i tuffstein-landsbyene rundt Bolsena er å utforske de gamle smugene.
Sirkelen var på en måte sluttet. Hun hadde i tillegg fått en annen, altoppslukende interesse som dro henne i en annen retning. Punktet var kommet da hun måtte velge.
– Jeg var redd, og flere netter gråt jeg meg i søvn. Det var ingen enkel avgjørelse å gi opp drømmejobben, forklarer hun.
Det farer et flyktig slør av vemod over ansiktet. Samtidig er ikke Anne en person som ser seg tilbake, selv om hun brukte et halvt år på å bestemme seg.
– I dag kan jeg innrømme det, det første året var jeg preget av en slags kjærlighetssorg. Jeg savnet jobben, kollegene, og morgenmøtene hver mandag, sier Anne.
Tilsammans
Det hjalp å starte en blogg, som ble opprettet uken etter siste arbeidsdag i TV2. Hun hadde tatt en sluttpakke som ga henne rom til å finne ut av ting, og bloggen ble et nytt vindu og et startpunkt mot en ny karriere.
– Uten støtten hjemmefra hadde jeg ikke gått til et såpass dramatisk skritt som å slutte i jobben. Samtidig ville jeg følge drømmen, og hadde troen på at det skulle jeg klare, sier hun.
Forut for den dramatiske avgjørelsen hadde arbeidet med vingården begynt å ta mer og mer av tiden og fokuset hennes. Hun gikk også på vinskole i Norge og Firenze, både for å forstå mer av hva hun holdt på med, og finslipe vindrue-dyrkingen. Som innenfor de fleste felt ligger djevelen i detaljene, og fingerspiss-følelsen. Den kommer ikke av seg selv, men må foredles. Der er kunnskap – og hardt arbeide – nøkkelen.
– Å følge drømmen er krevende. Drømmen i seg selv er ikke nok, understreker hun.
KLARE? Druene må pleies, hele tiden, særlig når innhøstingen nærmer seg.
De nær 3000 flaskene med vin hun nå lager på den 14 mål store gården har etter hvert høstet anerkjennelse i regionen, for er det noe hun også har lært i løpet av årene i Italia er det å engasjere seg lokalt. Da sønnen Sigurd var liten gikk han i et halvt år i den lokale barnehagen. Da var mamma Anne i permisjon fra jobben, og den perioden var som hun sier viktig for å «feste røttene».
For god vinbonde skal bli er det selvsagt viktig å bli godt kjent med jorda, men også omgivelsene. Vin er som kjent kultur, og en god vindrue er et resultat av alle disse bestanddelene.
Dette og mer til er noe av det Anne formidler til grupper av besøkende hun i dag inviterer til «farmen». Hun arrangerer turer til Acquapendente, holder vinkurs både der og i Norge, og har gradvis bygget opp sitt eget varemerke.
– Jeg håper med dette også å kunne inspirere andre til å ta tak i livene sine, for selv om jeg var lykkelig i min tidligere jobb hadde jeg også en forestilling om å gjøre noe helt annet. Og den drivkraften var for sterk til å la ligge. Jeg tror andre kan ha nytte av den historien.
Sier Anne idet hun serverer en deilig pastarett og ber meg komme med forslag til navnet på vinen hun skjenker, som er basert på to ulike druesorter.
– Insieme (sammen), sier jeg som en innskytelse, uten egentlig å mene noe mer med det enn at det er så utrolig herlig å sitte slik under takskjegget i trivelig selskap, med en god rødvin i glasset og en enkel hjemmelaget pasta på tallerkenen.
Alt dette mens solen gjør arbeidet sitt med druene på marken der ute.
Spis godt:Acquapendente er landsbyen Anne Fredrikstad sokner til. Den ligger noen kilometer rett nord for Bolsenasjøen – den femte største i sitt slag i Italia, og den største vulkansjøen i Europa. Den er et viktig utfartsmål for regionen. Hit kommer man sågar fra Roma et par timer i bil unna.
Av spennende landsbyer verdt å besøke her er Sorano, med en etablert befolkning som går tilbake til i Villanova-perioden (etruskerne) for mer enn 2000 år siden.
Den mest kjente tuffstein-byen her, som ligger like sør for Sorano, er Pitigliano, som fortjener mye oppmerksomhet ikke minst om du er historieinteressert.
Av andre spennende, mer underkjente byer er Farnese, Bolsena, Gradoli, Latera, Martá, Montefiascone (kjent for vinen Est! Est! Est!) og Capodimonte.
When and how to go
Reisen dit
Både SAS og Norwegian flyr direkte til Roma (Fiumicino). Der er det enkleste å leie bil. Derfra kjører du nordover i et par timer.
Anne Fredrikstad og vinturene hennes kan du bli bedre kjent medHER!
Good to know
Spis og sov godt
GOD MAT: God pasta får du nær sagt hvor som helst i denne delen av italia.
Spis godt: Det florerer av gode spisesteder selv i en relativt lite «turistifisert» del av Italia som Maremma – som er et geografisk område som omfatter det sørlige Toscana og en del av nordlige Lazio.
Ved Bolsena er det lett å anbefale Pepe Nero (Capodimonte). L’Oasi Del Pescatore ligger også rett ved vannet noen kilometer nordvest for Capodimonte. I Gradoli er det hyggelig – og meget gode pizzaer – på La Taverna Del Giglio.
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
| 
| 
